I en artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2013 påpekes det at fødeavdelinger oppgir som grunn til tidlig avnavling at de vil ha muligheten til å ta tidlig blodgassanalyse. Artikkelforfatterne viser til at man kan gjøre blodgassanalyse før avklemming (1, fig 1).
Denne prosedyren har en rekke potensielle og uheldige komplikasjoner som ikke nevnes i artikkelen:
Risiko for direkte inokulasjon av barnets blodbane med bakterie som dekker navlesnoren
Risiko for luftembolus – som har få konsekvenser med mindre den strømmer gjennom foramen ovale og mot barnets cerebrale cortex (2, 3)
Risiko for at det dannes ustabile tromber på den intralumenale siden av navlevenen som potensielt kan emboliseres ved for eksempel kraftig forandringer i den venøse strømmen i forbindelse med pustebevegelser (4)
Det skal mye til for at slike komplikasjoner oppstår i en prospektiv randomisert studie. Imidlertid er ett tilfelle av unødvendig og potensiell permanent skade hos en frisk nyfødt ikke verdt teknikken som er nevnt i artikkelen. At «enkelte norske sykehus allerede har anbefalt» den (4) som metode for rutinemessig sikring av umbilikal syre-base-status, betyr ikke at den aldri kan føre til skade.
De tilfeller helsepersonell trenger å sikre syre-base-status er der barnet enten har manglende pulsasjon i navlen fordi det har opplevd sirkulatorisk kollaps under fødselen, eller det gjelder barn hvor den kliniske tilstanden tilsier at å vente i tre minutter vil forsinke nødvendige gjenopplivingstiltak. Enten melker man navlesnoren i disse tilfellene, eller så klemmer man av navlesnoren tidlig etter forløsningen.
Nyfødte som er egnet for teknikken som er beskrevet i artikkelen har i de fleste tilfeller en apgarskår etter ett minutt som tilsier at en acidose av behandlingsmessig betydning er lite sannsynlig. Friske barn er mest utsatt for potensielle skadevirkninger ved anvendelse av teknikken som er beskrevet.
Blodgass fra navlesnoren har derimot ingen behandlingsmessige konsekvenser, men tas med tanke på «kvalitetssikring» av fødselshjelpen (noe som er viktig) og av rettslige hensyn. Disse hensyn må vurderes opp mot det å tillate at barnet forsyner seg med alt det gjenværende blodet i navlesnoren – noe man vet er helsefremmende. Metoden som er beskrevet i artikkelen, er et bra kompromiss. Imidlertid er ikke sikkerheten ved metoden kritisk vurdert. Heller ikke jeg som leser er overbevist.
