Metoden for blodprøvetaking fra intakt navlesnor er beskrevet i det svenske Vårdprogram för avnavling av nyfödda barn, publisert i 2008 (1). Siden den gang har metoden vært i bruk i Sverige, inkludert i en stor randomisert studie om dette temaet (2). Man har fra vårt naboland over fem års erfaring med denne metoden, og ingen av de komplikasjoner som dr. Alnæs-Katjavivi nevner, har vært registrert eller har ført til endring i praksis (personlig meddelelse Magnus Domellöf, Umeå). Samme metode anbefales også brukt av Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi (3).
Den andre og tredje referansen til dr. Alnæs-Katjavivi omhandler komplikasjoner ved bruk av navlevenekateter. Det er naturligvis en helt annen risiko for komplikasjoner når man setter inn et kateter og infunderer væske enn når man bruker en blodgassprøyte til å ta ut blod. Den fjerde referansen omhandler føtal placental vaskulopati hos to premature barn der navlesnoren var normal. Det er vanskelig å se at disse tre referansene er gode argumenter mot blodprøvetaking fra intakt navlesnor. Melking av navlesnoren, som Alnær-Katjavivi også nevner, burde teoretisk også medføre risiko for embolisering av «ustabile tromber», men dette er ikke erkjent som en komplikasjon ved denne metoden (4, 5).
Blodgass fra navlesnoren tas først og fremst for kvalitetssikring av fødselshjelpen. Det diskuteres om slike prøver skal tas ved alle fødsler eller selektivt. Denne diskusjon er utenfor rammen for vår artikkel. I vår artikkel argumenterer vi ikke for at man i større grad skal ta blodgass fra navlesnor. Derimot fremhever vi at det er sterke holdepunkter for at sen avnavling er gunstig for både premature og fullbårne barn. Vi skriver også at ved asfyksi må rask avnavling prioriteres. Det er fysiologiske holdepunkter for at føtal asfyksi medfører intrauterin overføring av blod fra placental til føtal sirkulasjon, noe som dermed skulle gi mindre behov for sen avnavling (5). I andre tilfeller der man ønsker å kombinere tidlig blodgass med sen avnavling, mener vi at metoden som er beskrevet i vår artikkel, og som har vært i bruk i over fem år i Sverige, er trygg.
