I Tidsskriftet nr. 23 – 24/2013 konkluderer Hanne Støre Valeur i et innlegg at dersom reservasjonsretten innføres, så vil man rett og slett måtte utelukke leger som reserverer seg fra å ha behandlingsansvar overfor kvinner i fertil alder (1). Dette er jeg enig i. Jeg tillater meg likevel å stille meg undrende til at Legeforeningen rent faktisk har vedtatt noe som er direkte lovstridig. Slik det påpekes i artikkelen, gjorde Helse- og omsorgsdepartementet i oktober 2011 Legeforeningen oppmerksom på at vedtaket deres var i strid med loven. For å falle innenfor loven burde dette vedtaket ha inkludert som premiss at man måtte jobbe for en lovendring før reservasjonsretten innføres. Det er imidlertid noe annet enn hva det foreliggende vedtaket går ut på.
Tenk om det hadde vært slik at alle yrkesgrupper der enkeltmedlemmer hadde samvittighetskvaler kunne vedta seg bort fra loven på denne måten. Legeforeningens sentralstyre har med dette vedtaket utvist en ekstremt arrogant og lite delikat holdning til de lover som Stortinget har vedtatt at skal gjelde overfor en særskilt sårbar gruppe. Legeforeningen mener åpenbart at de kan ta seg til rette uten en lovendring først.
Av rundskrivet I-4/2011 fra Helse- og omsorgsdepartementet fremgår det bl.a. at bestemmelsen ikke gir rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for videre henvisning. Videre fremgår det at det ikke er mulig for fastleger å avtale seg bort fra et slikt henvisningsansvar med kommunen. Det er etter min mening per i dag ikke mulig å gjennomføre en slik reservasjonrett uten endringer i lov og forskrift, og Legeforeningens vedtak burde derfor hatt med en tilføyelse om at de ønsker å jobbe frem de lovendringer som vil tillate en reservasjonsrett. Endringer som påvirker livet til hvermannsen i den grad som Legeforeningens vedtak går ut på, bør prinsipielt underlegges demokratiske prosesser, der alle berørte parter får komme med sine innspill. Et minstekrav er at noe slikt legges ut på høring.
Legeforeningens brev til departementet av 21.6. 2013 vitner om lite innsikt i hvilken stor betydning dette har for unge kvinner i Norge og mulige negative ringvirkninger for en sårbar pasientgruppe. Min respekt for Legeforeningen er med dette betydelig svekket.
