I nr. 4/2013 publiserte Tidsskriftet en «Noe å lære av»-artikkel om et barn med alvorlige nevrologiske symptomer (1). Konklusjonen i artikkelen var at barnet hadde skogflåttencefalitt (TBE) diagnostiert på bakgrunn av titerstigning av TBE-IgG i to påfølgende tester. I artikkelen kom det frem at barnet hadde fått behandling med intravenøs immunoglobulin mellom de diagnostiske testene. I et rask respons-innlegg påpekte vi at preparater med intravenøs immunoglobulin ofte inneholder TBE-IgG, og vi stilte spørsmål om at passivt overført TBE-IgG hadde medført den påviste titerstigningen (2). I så tilfelle ville denne være forbigående. Mistanken ble bekreftet, da forfatterne etter ny testing av barnets serum opplyste at ny TBE-IgG- test var negativ. I «Brev til redaktøren»-spalten konkluderer så forfatterne med at de ikke kan underbygge noen av differensialdiagnosene i artikkelen med solide serologiske prøver (3).
Jeg oppdaget tilfeldig at Per Bjark i et rask respons- innlegg datert 24.6.2013 har krevd at artikkelen med tilhørende relatert artikkel Et virus på frammarsj trekkes (1, 4). Han begrunner dette med at diagnosen ikke er holdbar. Han finner mangler i artiklene og hevder at Tidsskriftet har sviktet i kvalitetssikringen. Redaktøren avviser kravet i et svar i form av rask respons-innlegg datert 2.7.2013. Ingen av disse to innleggene er publisert i papirutgaven av Tidsskriftet.
Ifølge Tidsskriftets forfatterveiledning skal artikkeltypen «Noe å lære av» presentere kasuistikker med mål om at leseren skal lære om tilstanden den aktuelle pasienten viser seg å ha. En ærlig feil – «honest error» – (5) i utredningsprosessen i den aktuelle kasuistikken hadde i dette tilfellet gitt en konklusiv diagnose på sviktende grunnlag. Derav vet man ikke hvilken tilstand barnet hadde. Artikkelen må derfor korrigeres.
Tidsskriftet har valgt å synliggjøre feilen ved å publisere rask respons-innleggene sammen med det endelige svaret fra forfatterne som vedlegg i form av brev til redaktøren. Men slik artikkelen i dag fremstår, er faktafeil ikke korrigert.
Jeg mener derfor det er nødvendig at Tidsskriftet formulerer en rettelse, slik at enhver leser som går inn i artiklene, straks forstår hvilke deler av innholdet som ikke lenger har gyldighet. Retningslinjene til ICMJE – den internasjonale sammenslutningen av redaktører i medisinske tidsskrifter – for «Correction and version control» bør kunne tas i bruk her (5).
Til slutt: Da denne artikkelen ble publisert, førte den til overskrifter på Tidsskriftets hjemmeside og deretter i nasjonale medier. Kasuistikken hadde ikke bare fakta om en diagnose, men hadde også innhold av en «kasusrapport» om det første norske tilfellet av TBE-virus øst for Oslo. Dette kan ha store folkehelsekonsekvenser, bl.a. i form av råd om vaksinering, som forfatterne også skriver. Er det også behov for et offentlig dementi som rydder opp i mulig forvirring?
