I Tidsskriftet nr. 4/2013 presenteres en kasuistikk fra Sykehuset Østfold, Fredrikstad med konklusjon flåttbåren meningoencefalitt (TBE) hos en tenåring (1). Det er også en kommentartikkel fra nevrologer som underbygger konklusjonen (2). I Tidsskrift nr. 8/2013 kommer et kritisk spørsmål til diagnostikken (3). I supplerende brev bekreftes at diagnosen ikke var holdbar (4, 5).
Tilfellet dreide seg etter alt å dømme om en uvanlig akutt og dramatisk forløpende nevroborreliose. I alle fall er ingen annen diagnose sterkere sannsynliggjort. Det ble gitt ceftriakson intravenøst, og trolig har dette vært virksomt. At bedringen ikke inntrådte umiddelbart er intet motbevis mot nevroborreliose, heller ikke negativ borreliaserologi i innledende fase. I tillegg til at infusjoner med for eksempel Kiovig kan volde problemer for diagnostikken er det flere eiendommeligheter i det kliniske bildet som tilsier at dette ikke er flåttbåren meningoencefalitt. I kommentarartikkelen nevner man ikke disse: ingen feberreaksjon under forløpet, null CRP, ingen nakkestivhet med et celletall i nivå 300 – 400 i spinalvæsken, hvilket passer godt med nevroborreliose, men dårligere med andre infeksjoner.
Jeg bebreider ikke forfatterne av primærartikkelen. De har gitt sin ærlige presentasjon og vurdering. I Tidsskriftet har det derimot sviktet i kvalitetssikringen. Publisering av hovedartikkel og kommentarartikkel som «Noe å lære av» er dessverre en gedigen fadese som bør oppfattes som pinlig av redaktøren. Det er kun en måte å rette opp dette på: Trekk artiklene!
