Dødsfall i norske politiarrester 2003 – 12

Bearbeiding av data

Som dødsårsak brukte vi konklusjonen fra den rettsmedisinske obduksjonen og/eller toksikologiske tester. Vi har oppgitt det totale antall dødsfall for hele perioden og gjennomsnittlig antall per år. I tillegg har vi beregnet dødsfall per million innbyggere per år ut fra antall innbyggere i 2008 (4,74 millioner) (8) og per 10 000 innsettelser. Gjennomsnittlig antall innsettelser per år i perioden 2010 – 12 er brukt som mål på innsettelser per år i hele perioden. Vi gjengir generelt gjennomsnitt fremfor median, først og fremst for å kunne sammenlikne med tall fra første periode (1).

Etiske overveielser

Studien er godkjent av personvernombudet ved Akershus universitetssykehus, Rådet for taushetsplikt og forskning ved Justis- og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten. Regional etisk komité konkluderte med at studien kunne gjennomføres uten godkjenning fra dem. I forbindelse med bearbeiding av manuskriptet har hensynet til personvernet vært viktig. Dette har til en viss grad gått ut over detaljinformasjon.

Insidens i andre land

Vi fant 0,2 dødsfall i politiarrest per million innbyggere per år. Sammenlikning med data fra andre land er vanskelig pga. store forskjeller i studiemetode og kulturelle forskjeller i organisering av politiarrester. I en tysk studie fra 2009 angis 0,14 døde per million innbyggere per år (9), og det refereres til studier fra seks land der insidensen varierte fra 0,33 (Nederland 1983 – 93) til 2,02 i Finland (1975 – 84) (9). Mange studier identifiserer dødsfall i politiarrest ut fra rettslige obduksjoner. I en nederlandsk rapport har man imidlertid beregnet at antall dødsfall i arrest og fengsel er 2 – 3 ganger høyere enn det som ble rapportert via rettslige obduksjoner (10). Vi mener at vår identifikasjonsmetode er mer korrekt for å sikre full oversikt over alle dødsfall i politiarrest, vesentlig fordi vi har kontrollert data via en rekke andre kilder. England og Wales har, slik vi ser det, i mange år hatt et godt rapporteringssystem. De rapporterte om totalt 62 dødsfall for årene 2009 – 12 (11), tilsvarende 0,28 dødsfall per million innbyggere per år ut fra et innbyggertall på 56,1 millioner i 2011 (12, s. 2). England og Wales rapporterer også om en reduksjon i antall dødsfall i perioden 1998/99 – 2008/9 (11, 13, s. 11). Denne utviklingen er i overensstemmelse med utviklingen i Norge, i motsetning til f.eks. Australia som ikke hadde noen reduksjon fra 2000 til 2008 (14).

Dødsårsaker

Våre tall er små, men viser at blandingsforgiftninger nå er den vanligste dødsårsaken, med 6 av 11 dødsfall. Antall dødsfall pga. alkoholforgiftning har gått kraftig ned, fra 11 av 36 rapporterte dødsfall i perioden 1993 – 2001 (1) til kun ett tilfelle i perioden 2003 – 12. I tillegg døde fem personer pga. hodeskader i 1993 – 2002, alle var innbrakt etter § 9 om beruselse. Det var ingen dødsfall pga. hodeskader i den andre perioden. I flere studier har man påpekt den nære relasjonen mellom alkohol og død i politiarrest, slik det var i Norge i 1993 – 2001. Den tyske rapporten viste at 25  % døde som følge av akutt alkoholforgiftning og 18  % pga. hodetraumer (9).

I våre undersøkelser var det fire selvmord i den første perioden og tre i den andre, dvs. henholdsvis 0,1 og 0,06 per million innbyggere per år. I England og Wales angis 44 selvmord i perioden 1998/99 – 2008/9 (13, s.16), tilsvarende 0,075 per million innbyggere per år ut fra et innbyggertall på 53,05 millioner i 2004 (15, s. 1). Nederland oppgir 0,13 i 1983 – 93 (16), mens New Zealand registrerte 1,26 i 1980 – 91 (17) og 0,25 i 2000 – 08 (18). Død ved henging er den vanligste suicidmåten.

Mulige årsaker til endringene

Den positive utviklingen kan skyldes de iverksatte tiltakene. Vi tror det viktigste tiltaket var at personer som ikke synes å kunne ta vare på seg selv pga. rus, skal fremstilles for lege før de settes i arrest. Hensikten er at helsevesenet skal ta hånd om dem. Det foreligger imidlertid ingen oversikt fra Norge over hvor mange arrestanter som er blitt tilsett av lege. Bare 4 av de 36 som døde i første periode og 5 av de 11 i andre periode hadde fått legetilsyn. I en tysk studie ble ca. 10  % av alle som ble sett av lege funnet uegnet til å bli satt i arrest, de fleste pga. mentale symptomer. Bare ca. 3  % av dem med alkoholforgiftning ble funnet uegnet, til tross for at alkoholforgiftning var hyppigste årsak til død i politiarrest (19).

Det har vært en reduksjon i antall innsettelser etter politiloven § 9 fra ca. 22 000 i gjennomsnitt per år i den første perioden til ca. 10 500 per år i den andre, noe som i seg selv trolig påvirker antall dødsfall. Nedgangen i antall innsettelser etter § 9 har foregått over flere tiår, spesielt etter at offentlig beruselse ble avkriminalisert i 1970 (løsgjengerloven), men nedgangen fortsatte i 1980- og 90-årene (20). Det er vårt inntrykk at straffeprosessuelle begrunnelser nå brukes der man tidligere ville brukt politiloven § 9, f.eks. i tilfeller der personer gjør noe i beruset tilstand (f.eks. husbråk). Uansett er ikke reduksjonen i antall innsettelser etter politiloven § 9 i seg selv tilstrekkelig til å forklare reduksjonen i alkoholrelaterte dødsfall. Selv om risikoen for å dø blant dem som innsettes etter politiloven § 9 har gått betydelig ned, kan det virke som om den fremdeles er større enn for andre (tab 2).

Bruk av videoovervåkning kan også ha medvirket. Anekdotiske opplysninger tyder på det. Bilde- og lydovervåkning av innsatte i politiarrest er imidlertid ikke uproblematisk av etiske årsaker. I forskriftene er det således presisert at det bare er risikoarrestanter som skal overvåkes (3). Forskriftens hensikt er å begrense bruken til risikoinnsatte. Slik vurdering er imidlertid svært vanskelig. Sivilombudsmannen har hatt kritiske merknader til bruk av bildeovervåkning i Oslo sentralarrest (21).

Begrensninger

Datainnsamlingen i denne studien er retrospektiv. Selv om vi har kontrollert dataene mot andre mulige kilder kan vi ikke garantere at alle dødsfall er blitt registrert. Imidlertid fant vi ingen urapporterte dødsfall i andre kilder. En annen mulig feilkilde er at vi ikke har fullstendig oversikt over eventuelle dødsfall som skjer etter at en innsatt er overflyttet til sykehus for en hendelse som startet i arrest. Eksakt tidsangivelse fra innsettelse til tidspunkt for død er vanskelig. Vi har brukt de tidsangivelser som er gitt i politirapportene.