Ghaemi, Nassir
On depression
Drugs, diagnosis, and despair in the modern world. 232 s. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2013. Pris USD 25
ISBN 978-1-4214-0933-7
Når er depresjon normalt, og når er det sykdom? Det er det gjennomgående spørsmålet i boken som henvender seg til klinikere som behandler mennesker med stemningslidelser.
Forfatteren jobber med spørsmålet gjennom de fire delene. Første del er en idéhistorie for depresjon, inkludert begrepsavklaringer og en oppsummering av hvordan diagnosen har forandret seg. Deretter går forfatteren til angrep på både postmodernisme, farmasøytisk industri og utvikling av kodeverket DSM-5. I tredje del introduserer han fem filosofiske tilnærminger til depresjon og stemningslidelser, før han konkluderer i siste del.
Gjennom teksten vender forfatteren ofte tilbake til temaet om hvordan en stadig mer utvidet depresjonsdiagnose har inkludert pasienter som ikke burde ha en sykdomsdiagnose. Pasienter med forfatterens begrep «depresjons-ikkesykdom» har derfor fått behandling uten effekt. Hovedmålet er å klargjøre grensen mot depresjonssykdom.
De som er født uten smertesans, får et kort liv siden de ikke får noen korrigeringer på kroppens skader. Grunnsetningen i denne teksten er at håp ikke kan eksistere som noe annet enn en motgift til fortvilelse. På samme måte som glede ikke eksisterer uten nedstemthet. Gjennom flere slike motsetningsforhold viser forfatteren hvordan stemninger ikke kan eksistere som bare positive.
Teksten er godt oppbygd og svært kompakt skrevet. Med alt det som forfatteren vil diskutere, hadde jeg gjerne sett at han brukte noen flere sider til å presentere budskapet sitt.
Her er ingen sjekklister eller kjappe oppsummeringer, og heller ingen terapianbefalinger. Boken står godt selv, men aller mest inviterer den til refleksjon rundt våre tanker om depresjon og er en god start til videre refleksjon og lesing. Dessuten er det godt å få noen filosofiske betraktninger, for i bunn og grunn er det ganske mye filosofi i spørsmålene fra pasientene.
Boken minner leseren om hvor mange filosofiske temaer som er relevante i daglige kliniske liv. Det hele er blitt en vellykket miks av psykologi, psykiatri, filosofi og politikk. Som ung lege synes jeg dette er en verdifull innsikt. Jeg vil derfor anbefale den og tror at dette bidraget til forståelse av depresjon kan være nyttig både i psykiatrien og allmennmedisinen.
