Old Drupal 7 Site

Historien om diagnostisk ultralyd

Harm-Gerd K. Blaas Om forfatteren
Artikkel

Nicolson, Malcolm

Fleming, John E. E.

Imaging and imagining the fetus

The development of obstetric ultrasound. 317 s, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2013. Pris USD 50

ISBN 978-1-4214-0793-7

I dag finnes det ultralydapparater i alle sykehus og på mange legekontorer i den vestlige verden og i økende grad i utviklingsland. Dette er en bok om ultralydens historie.

Forfattere er medisinhistorikeren Malcolm Nicolson fra Universitetet i Glasgow og ingeniøren John E. E. Fleming, som var med på å utvikle verdens første kommersielle ultralydskanner (Diasonograph). De beskriver en spennende utvikling av ultralydteknologien fra den første matematisk-fysikalske beskrivelsen av «ultralyd» i 1877 av lord Rayleigh, via bruk av ultralyd i industriell sammenheng og til bruk av medisinsk diagnostisk ultralyd. Forfatterne gir en detaljert fremstilling av historien, krydret med anekdoter og historier om entusiastiske ingeniører og leger. Boken er veldokumentert og har flere hundre kildehenvisninger.

Utviklingen av medisinsk diagnostisk ultralyd startet med den østerrikske nevrologen Dussik som hørte om pulset ekko ultralyd for å lokalisere fisk i vann. Han ble den første legen som forsøkte å diagnostisere tumor cerebri med ultralyd i 1937.

Den medisinske ultralydens far er imidlertid gynekologen Ian Donald, og forfatterne bruker stor plass på å skildre livet og arbeidet hans. Til å begynne med forsøkte Donald å videreutvikle industrielle ultralydapparater for å bruke dem klinisk. Han oppnådde en viss suksess og klarte å differensiere mellom cyster og solide svulster, men apparatene var tungvinte å bruke fordi man trengte et lag med vann mellom lydhodet og pasienten. Vendepunktet kom i 1956 da ingeniøren Thomas Brown ble medlem av Donalds team. Brown utviklet den første kontaktskanneren, hvor lydhodet ble satt direkte på huden.

Utviklingen beskrives videre til midten av 1970-årene. Vi fikk apparater som kunne lage gråtonebilder, og i 1966 kom den første sanntidsskanneren (Vidoson, Siemens).

De siste kapitlene handler om ultralydens betydning for fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer. Det er i dag umulig å forestille seg hvordan man skal kunne følge opp svangerskapskomplikasjoner uten ultralyd. Men forfatterne tar også opp etiske og kliniske problemstillinger som ultralyddiagnostikk har skapt.

Det burde ha vært flere enn 17 bilder, og kvaliteten burde også ha vært bedre. Likevel er denne lettleste boken en glimrende historisk dokumentasjon av ultralydens utvikling, teknologien og menneskene bak. Jeg anbefaler den varmt til alle leger, sonografer, jordmødre og ingeniører som arbeider med diagnostisk ultralyd.

Anbefalte artikler