Øia, Tormod
Ungdom, rus og marginalisering
248 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013. Pris NOK 369
ISBN 978-82-02-43198-3
Hvorfor drikker ungdom? Spørsmålet innleder den sist utkomne boken til Tormod Øia. Den tar utgangspunkt i Ung i Oslo-undersøkelsen 2012. Undersøkelsen er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser utført i Oslo i 1996 og 2006. Et gjennomgående spørsmål til deltakerne er: «Hvor ofte har du drukket deg tydelig beruset det siste året?» Funnene blir belyst ut fra ulike teorier for å forstå unges alkoholbruk. Befolkningen over 15 år har siden krigen økt sitt årlige forbruk med fire liter ren sprit. Mens foreldregenerasjonen øker sitt alkoholforbruk, er trenden motsatt for ungdom. I 1996 hadde 54 % av de unge drukket seg tydelig beruset det siste året, mot 37 % i 2012.
I de første kapitlene går forfatteren gjennom norske alkoholtradisjoner, unges alkoholforbruk i dag og deres sårbarhet i forhold til alkohol. Han gjennomgår sammenhenger mellom alkoholbruk, marginalisering og utstøting.
De resterende kapitlene er viet resultater fra undersøkelsene: dagens drikkemønster blant unge i Oslo, sammenhengene mellom foreldrenes atferd, økonomi og utdanning og unges drikkemønster, betydningen av venner, skole, jevnaldermiljø og virkningene av å delta i fritidsaktiviteter. Øia ser på bruk av alkohol hos ungdom i sin alminnelighet og hos ungdom som kommer i drift. Han setter søkelys på mulig innflytelse fra livsstil, kultur, subkultur, psykisk helse og religion.
Flere av funnene overrasker meg. Et eksempel er aldersgruppens u-formede kurve for sosioøkonomisk drikkemønster: Barna til de fattigste og rikeste foreldrene drikker mest. Det er tankevekkende at unge som trener i idrettslag, drikker mindre enn gjennomsnittet, mens unge som trener på helsestudio, drikker mer. Mindre overraskende er det at unge i familier der den gjensidige tilliten er frynsete, drikker mer enn andre unge. Og at de unge som drikker minst, har størst tillit til institusjonene i samfunnet. Troen på en gud er også forbundet med lavere alkoholforbruk.
Rapportformen kan virke litt repeterende og tørr, men et godt språk og relevante og velfunderte drøftinger av funnene oppveier for dette.
Bredden av temaer gjør boken interessant for alle som i sitt arbeid har med ungdom å gjøre. Den er i tillegg aktuell for foreldre og fritidsledere, ikke minst i idretten.
At trendene for bruk av alkohol i voksenkulturen og ungdomskulturen går hver sin vei, forteller om underliggende strømninger i samfunnet. Øia klarer med denne boken å peke på noen av disse.
