«Det må utvikles en kultur for ros, råd, kritikk og samtale», skriver Petter Gjersvik (1). Jeg kunne ikke vært mer enig, og jeg er glad for at evaluering blir satt på dagsorden.

Jeg mener at evaluering er helt sentralt i å bli den beste versjonen av deg selv, og derav en bedre lege. Det handler om så mye mer enn å bli evaluert på faglige prestasjoner. Det handler om hvordan man jobber sammen med andre mennesker - noe en lege skal gjøre resten av karrieren. Videre handler det også om å bli bedre kjent med seg selv gjennom selvrefleksjon. Hvordan skal man kunne utvikle seg uten å vite hva man kan forbedre seg på? Hvordan bli klar over sin egen gode eller dårlige oppførsel hvis ingen sier ifra?

På medisinstudiet i Trondheim blir studentene delt inn i grupper for problembasert læring (PBL) fra dag én. Halvveis i semesteret står evaluering av gruppen og hvert enkel individ på timeplanen. Her har veilederne et stort forbedringspotensial, nemlig å bruke den tiden som faktisk er satt av til evaluering. Det er fort gjort i en stresset hverdag at man ikke prioriterer dette. Muligheten til å sette søkelyset på evaluering fra starten av studiet er der, men viljen til å se at det er like viktig som fagstoff, ser ut til å mangle.

Jeg vil til slutt påpeke at det finnes god kultur for evaluering i norsk helsevesen. Som sommervikar på en avdeling ble jeg møtt av overleger som på hvert morgenmøte ga ris og ros. Det var åpenhet om hvilke valg du hadde gjort, som var riktige, og hvilke valg du kunne gjøre bedre neste gang. Jeg fikk tilbake både innkomstjournaler og epikriser med kommentarer og forslag. Det er noe av det mest utfordrende jeg har opplevd, men jeg har aldri lært så mye som i løpet av de månedene, både faglig og om meg selv.

Ansvaret ligger også hos nyutdannede leger. Vi må våge å utfordre oss selv, være mer kreative og modige. Slik at de som kommer etter oss, ser på evaluering som en naturlig del av hverdagen.

Litteratur:

1) Gjersvik P. Hvorfor er tilbakemelding så vanskelig? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:591