Bruk av adrenalin ved hjertestans utenfor sykehus i Japan gjorde at flere overlevde, men endret ikke forekomsten av nevrologisk skade.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix
Intravenøs adrenalin ved hjertestans har vært i bruk i over 40 år fordi man antar at det bedrer gjennomblødningen av hjertemuskulaturen. Av over 430 000 tilfeller av registrert hjertestans hos voksne utenfor sykehus i Japan ble rundt 96 000 med antatt kardial årsak inkludert i en studie (1). Gjenoppliving med intubasjon og injeksjon av intravenøs adrenalin ble utført av brannmenn med spesialopplæring etter forordning fra lege. Rundt 13 421 pasienter fikk adrenalin.
Fire uker etter hendelsen eller etter utskrivning fra sykehus var overlevelsen etter bruk av adrenalin signifikant høyere enn overlevelsen uten bruk av adrenalin. Dette gjaldt pasienter med asystoli og ventrikkelflimmer eller ikke-pulsgivende ventrikkeltakykardi. Forekomsten av hjerneskade var omtrent lik ved bruk av adrenalin som uten.
– Denne studien gir ikke noen endelig avklaring av adrenalinets plass ved gjenoppliving, sier Theresa Olasveengen, som er anestesilege og forsker ved Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus. Hun har skrevet en lederartikkel om studien.
– Selv om studien omfatter svært mange pasienter, har den klare metodiske svakheter. En annen forskergruppe har brukt samme database og kommet til motsatt konklusjon (2). Studien viste langt dårligere overlevelse og høyere forekomst av hjerneskade ved hjertestans enn i tilsvarende studier fra USA og Europa. Dette kan ha flere årsaker, bl.a. at den prehospitale infrastrukturen for gjenoppliving er mye dårligere i Japan.
Det er fortsatt et stort behov for randomiserte studier for å avklare spørsmålet om bruk eller ikke-bruk av adrenalin ved hjertestans, sier Olasveeengen.
