Stormorken, Helge
Blodig alvor
En kavalkade med glede og sorg. 194 s, ill. Sandvika: Eget forlag, 2013. Pris NOK 250
ISBN 978-82-303-2354-0
Dette er historien om Institutt for tromboseforskning, og den er viktig. Stormorken er en fremragende forsker innen hemostase og trombose. Hardt arbeid, stor oppfinnsomhet og redelighet preget hans ledelse av Institutt for tromboseforskning ved Rikshospitalet fra 1963 til 1980. Instituttet sto for grunnleggende forskning og var en utklekningsanstalt for toppledere innen norsk medisin. Selv peker han på den legendariske Paul Owren som spydspissen. Det er korrekt. Owren er utvilsomt en av de mest begavede og djerveste personligheter i norsk medisin i forrige hundreår. Men Stormorken var personen som kunne mestre hverdagen og styre ballen i mål gang på gang.
Over de første 100 sidene presenterer han instituttets historie fra opprettelsen i 1956 til innlemmelsen i en ny organisasjon. Det er norsk vitenskapshistorie og særdeles viktig å få dokumentert. Stormorken viser på en overbevisende måte at dersom forskningsspørsmålene er gode og vettet av første klasse, kan det skapes fremragende forskning til tross for sparsomme midler og pinlig mangel på støtte fra Rikshospitalets ledelse – i en tid da Oslo var et mekka for forskere innen dette feltet. Når vi nå vet at Stortingets bevilgninger til Rikshospitalet i de årene forutsatte at betydelige midler skulle brukes til forskning og undervisning, blir det enda tristere å lese om hvordan instituttet slet for å få endene til å møtes.
Forfatteren vil imidlertid mer. Bakerst er det en selvbiografi på 50 sider som er sjarmerende og leseverdig. Han kommer fra enkle kår og har ikke glemt det. Levende forteller han om samhold og slit på en gård der jordene var så bratte at høyvogna måtte ha ørsmå hjul for ikke å rutsje utfor. I 1940 er han 18 år gammel og blir vitne til de harde kampene i Kvam. Det er dramatisk og godt fortalt.
Problemet er de 20 sidene i midten, som forfatteren har kalt Tanker og meninger om dette og hint. Her uttaler han seg i tabloid form om for mange emner. Ungdommen holder ikke mål, og pinlige personutfall blandes med islamofobi. Dette skjemmer en ellers leseverdig bok. Forfatteren har utgitt boken på eget forlag, og her ligger nok mye av forklaringen. En forlagskonsulent ville ha vært til stor hjelp. Boken inneholder også flere irriterende redigeringsfeil.
Jeg anbefaler likevel boken som et viktig kildeskrift for norsk hemostase- og tromboseforskning.
