Flora, Rudy
Keohane, Michael L.
How to work with sex offenders
A handbook for criminal justice, human service, and mental health professionals. 2. utg. 290 s, tab. Hove: Routledge, 2013. Pris GBP 35
ISBN 978-0-415-52335-6
Fordommer mot i det hele tatt å forholde seg til personer som har begått seksuelle overgrep, er svært utbredt. Det er derfor positivt å lese en bok hvor man nettopp påpeker dette, og hvor man understreker viktigheten av kunnskap. Målgruppen er nok mer det amerikanske samfunnet, som virkelig trenger en bok av dette formatet.
Boken er detaljert og pragmatisk og et viktig bidrag til alle som arbeider klinisk med personer som har begått seksuelle overgrep. Den er et bidrag til et paradigmeskifte i forståelsen av personer som har begått seksuelle overgrep, over i et humanistisk menneskesyn, selv om handlingene kan være avskyelige. Forfatterne, som begge er kliniske sosionomer, viser store kunnskaper innen feltet – både juridisk og klinisk. Et viktig aspekt er at de ser på overgriperen som pasient.
Forfatterne beskriver juridiske sider, hva som skjer i domstolene, kliniske undersøkelser, ulike typer overgrep og til slutt ulike behandlingsformer fra «sex-addiction»-forståelse til individual-, familie- og gruppeterapi. Men de tar også opp ofrene og deres familie.
I mange år har jeg kjempet en kamp mot å kalle barn og unge seksuelle overgripere, og i stedet kalle dem for barn og unge i seksuelle kriser. I USA er det uttrykket «juvenile sex offenders» som brukes. Forfatterne er av samme oppfatning og foreslår «sexual misconduct behavior».
Det blir lite plass til teoretisk og politisk diskusjon. Men for dem som vil vite mer om personer som begår seksuelle overgrep, er dette en viktig bok – også for dem som ikke tilhører den amerikanske kulturen.
En viktig mangel er at forfatterne ikke tar med den nyere tilknytningsforskningen og dens relasjon til overgrepsproblematikk. Flere artikler som direkte knytter tilknytningsskader i tidlig barndom til det senere å begå overgrep, er spennende og kan gi oss ny informasjon om hvordan vi kan forebygge seksuelle overgrep.
At forfatterne i siste utgave refererer til «standards of care» for behandling av både ungdom og voksne, som jeg har vært med på å utforme, er viktig og betryggende (1, 2). Det plasserer boken i en humanistisk diskurs som det er viktig å kjempe for.
