Solveig Gjems (f. 1961) er psykologspesialist ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: solveig.gjems@ous-hf.no
Solveig Gjems (f. 1961) er psykologspesialist ved Seksjon for psykosomatikk og CL-barnepsykiatri, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: solveig.gjems@ous-hf.no
Artikkelen til Solveig Gjems er sikkert godt ment (1), men jeg må allikevel spørre: Hvorfor ikke snu problemstillingen på hodet og vurdere om det kanskje faktisk «sitter i kroppen» allikevel?
Det jeg etterlyser er litt mer ydmykhet overfor alt vi ikke forstår, og som ennå ikke er medisinsk forklart (eller forstått) av de medisinske fagmiljøene. At ”barnets psykososiale situasjon bør tematiseres på et tidlig tidspunkt” må ikke bli en sovepute eller overordnet forklaringsmodell. Vi husker alle hvordan en rekke andre mistenkte psykosomatiske tilstander senere har vist seg å ha en biologisk forklaring. Som Bruusgaard og Natvig har sagt i en tidligere kronikk om uklare tilstander: Mer forskning er nødvendig (2).
Jeg tror noe av det vondeste en pasient (og familien) kan oppleve, er å bli forklart som psykosomatisk uten å oppleve det slik selv. Og for enkelte pasientgrupper kan det resultere i aktiviserende tiltak som kan være direkte farlige og sykdomsdrivende (3, 4). Jeg vil igjen sitere Bruusgaard og Natvig som hevder at ”Psykologisering av tilstandene (uklare tilstander) er vel det som så langt har bidratt minst til økt forståelse” (2).
Litteratur
1. Gjems S. Det sitter mellom ørene. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 695.
2. Bruusgaard D, Natvig B. Uklare tilstander - felles mekanismer. Tiddsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1481-3
3. Bjørkum T, Wang C E A, Waterloo K. Pasienterfaringer med ulike tiltak ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 12; 1214-6
4. Twisk F N M, Maes M. A review on cognitive behavioural therapy (CBT) and graded exercise therapy (GET) in myalgic encepahalomyelitis (ME)/chronic fatigue syndrom (CFS): CBT/GET is not only ineffective and not evidence-based, but also potentially harmful for many patients with ME/CFS. Neuroendocrinol Lett 2009; 30(3): 284-299
Så lenge helsevesenet ikke kan gi svar og hjelp, vil de som sliter, fortsette å lete. Det er naturlig. Å kalle det å «shoppe» helsetjenester, er devaluerende. Mange har fått hjelp hos private klinikker som har funnet matintoleranser, vitaminmangel etc.
Forfatteren skriver: «Onde sirkler vil da kunne etableres og opprettholdes, og familiens bekymring og engstelse for hva barnet feiler kan over tid forsterke de fysiske plagene.» (1). Jeg tolker det slik at man i artikkelen skylder på at foreldrene opprettholder symptomer hos barn. En slik påstand må skyldes grundig og langvarig forskning. På verdensbasis er det veldig få tilfeller av Münchausens syndrom by proxy, en tilstand der foreldre simulerer sykdomssymptomer hos barnet uten at barnet feiler noe, mens i Norge må tallet være forbausende høyt. Hvordan «opprettholdes» symptomer? Klarer man det ved f.eks. omgangssyke?
Litteratur
1. Gjems S. Det sitter mellom ørene? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 695.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer