Målinger av karsinoembryonalt antigen kan være like godt egnet som CT-undersøkelser for å påvise residiv etter operasjon for kolorektalkreft.
I en britisk studie ble 1 202 pasienter som hadde gjennomgått kurativ operasjon for kolorektalkreft, randomisert til fire ulike oppfølgingsopplegg: regelmessige målinger av karsinoembryonalt antigen (CEA), regelmessige CT-undersøkelser av bryst, abdomen og bekken, både CEA-målinger og CT-undersøkelser eller kun én CT-undersøkelse ett år etter operasjonen (kontrollgruppe).
Den absolutte forskjellen i andel pasienter som måtte opereres for residiv var henholdsvis 4,4 % (95 % KI 1,0 – 7,9), 5,7 % (2,2 – 9,5) og 4,3 % (1,0 – 7,9) i forhold til kontrollgruppen. Studien tyder på at oppfølging med målinger av karsinoembryonalt antigen er like bra som oppfølging med CT-undersøkelser, mens kombinasjonen av CEA-målinger og CT-undersøkelser gir liten tilleggsgevinst.
– Dette er en stor randomisert studie, men resultatene er noe vanskelig å tolke, da alle gruppene, også CEA-gruppen og kontrollgruppen, fikk tilbud om CT-undersøkelse, sier Michael Bretthauer, professor ved Universitetet i Oslo og overlege i fordøyelsessykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
– Det største ankepunktet er hovedendepunktet, nemlig påvisning av kurativt residiv. På grunn av den høyere frekvensen av diagnostikk i CEA- og CT-gruppene er det stor fare for skjevhet som følge av forskyvning av diagnosetidspunktet (lead-time bias). Dermed blir endepunktet vanskelig å tolke. Både totaloverlevelsen og spesifikk overlevelse av kolorektalkreft var lik i disse gruppene. Ut fra denne studien kan man derfor ikke konkludere med at systematisk kontroll er bedre enn ingen kontroll, sier Bretthauer.
