Kjellevold, Alice
Retten til individuell plan og koordinator
4. utg. 118 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2013. Pris NOK 299
ISBN 978-82-450-1422-8
Målgruppen er dem som arbeider i helse- og sosialtjenesten i kommunene, i NAV og i spesialisthelsetjenesten. Individuell plan er et viktig verktøy eller virkemiddel for å sikre at den enkelte pasient får relevant medisinsk behandling og sosiale tjenester på en helhetlig og sammenhengende måte.
Boken gir verdifull kunnskap til personer som selv har behov for individuell plan, deres pårørende og de organisasjonene de er i kontakt med. Dessuten er den rettet mot studenter innenfor helse- og sosialfag på universiteter og høgskoler.
Forfatteren redegjør for hvem som har rett til individuell plan, hvem som er ansvarlig for å utarbeide en slik plan, hvilke krav som stilles til innholdet i planen, og hvilke krav som stilles til samarbeid og koordinering. Videre redegjør hun for pasientens, brukerens og pårørendes rett til å medvirke når individuell plan skal utarbeides. Dessuten beskrives kommunens og spesialisthelsetjenestens plikt til å legge til rette for brukermedvirkning. Forfatteren viser også hvilke muligheter pasient og bruker har til å få overprøvd manglende utarbeidelse av individuell plan.
Boken er kortfattet og enkel å forstå selv om teksten hovedsakelig er juridisk. Likevel kan man som leser føle at det blir en del gjentakelser. Omslaget er tiltalende, og boken kan brukes som oppslagsbok ved hjelp av innholdsfortegnelsen, men et stikkordregister hadde nok også vært en fordel. Litteraturlisten er fyldig og omfatter ulike publikasjoner på området, offentlige dokumenter, lover og forskrifter. Disse referansene viser vei til supplerende lesning og fordypning. En tabell eller figur som illustrerer hovedaktørene på dette området, ville hjulpet den uinnvidde leseren til å få mer oversikt og se sammenhenger. Det gjelder blant annet forbindelsene mellom hvem som har rett tilindividuell plan, hvilke etater og organisasjoner som har plikt til å tilrettelegge for de respektive typer plan – og hvor de juridiske hjemlene finnes for de ulike formene for individuell plan.
Det er ingen tvil om at boken er relevant for leger og annet helsepersonell som vektlegger helhetlig behandling og (re)habilitering for sine pasienter. Likevel er det sannsynlig at den vil bli mest brukt av ansatte som har sosialfaglige, juridiske og trygdemedisinske oppgaver i helse- og sosialtjenesten og i NAV.
