Horwitz, Allan V.
Anxiety
A short history. 190 s. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2013. Pris USD 25
ISBN 978-1-4214-1080-7
Johns Hopkins er et amerikansk toppuniversitet som har startet en serie med korte bøker i pocketformat om ulike sykdommers historie. Tidligere utgivelser omfatter malaria, nyresvikt, bipolar lidelse og antraks. Nå kommer angstens historie, som ikke handler om en sykdom, men om et viktig psykiatrisk symptom. Å skrive en kort historie om noe helt sentralt i psykiatrien er en stor utfordring. Oppdraget er gitt til en sosiolog, og det oppleves negativt at forfatteren aldri har hatt noen behandlerkontakt med pasienter og at begrepet funksjonssvikt virker ukjent for ham.
Oppgaven kunne vært løst ved å følge angstteorier, behandlingsmetoder eller klassifikasjonssystemer gjennom historien, og forfatteren gir oss en blanding av alt dette. Han stopper kort ved sentrale høydepunkter for så å fare videre, og det er her min assosiasjon til japansk pakketurisme dukker opp. Mange har vel sett den strenge lille damen med flagg eller paraply som med fast hånd jager sin gruppe fra høydepunkt til høydepunkt med blikket konstant på klokken. Metoden gjør at man rekker over mye, men man skraper bare overflaten.
For den leseren som vil ha en rask introduksjon til angstens historie på 161 små sider er dette greit nok. Notene er på 22 sider og gir mange oppslag til å gå videre for den interesserte. Målgruppen må være leger i spesialisering i psykiatri og psykologer i starten av klinisk spesialisering.
Greske og romerske synspunkter er godt omtalt, mens middelalderen knapt er nevnt. Før man vet ordet av det, er forfatteren kommet frem til de engelske empiristene. De franske empiristene er nesten ikke berørt, og det sammen gjelder tysktalende psykiatri før Freud. Til gjengjeld får hans tidlige synspunkter stor plass, mens angsten i strukturmodellen bare så vidt nevnes. Angstforståelsen hos Bowlby eller Kohut er ikke omtalt.
Forfatteren har et ambivalent forhold til psykiatere, omtrent som vi andre har til deodoranter – det er bra at de finnes, men dumt at de trengs. Dette preger hans vurderinger av angsten slik den blir forstått i de amerikanske klassifikasjonssystemene fra DSM-III til DSM-5. Hans hovedsynspunkt er at angstlidelsene nå har stor plass i amerikanske medisin gjennom en uhellig allianse mellom psykiatere som trenger pasienter, og «big pharma» som trenger profitt og reklamerer for at alle angstpasienter trenger piller. At årsakskjeden kan gå den andre veien – med utgangspunkt i at mange pasienter har angst og derfor trenger behandling – er forfatteren helt fremmed.
