Sajjad, Torunn Arntsen
Genetisk veiledning av pakistansknorske familier
En medisinskantropologisk studie. 400 sider. Oslo: Unipub, 2012. Pris NOK 398
ISBN 978-82-7477-564-0
Mens han var statsminister ble Kjell Magne Bondevik tilbudt et glass vin til maten under en festmiddag i Pakistan. Han takket høflig nei. Kelneren ble meget overrasket og utbrøt: «But, sir, are you not a christian?». Opptrinnet illustrerer at kulturforståelse er vanskelig og at stereotypier er utbredte.
Derfor er bøker som denne av sosialantropolog Torunn Arntsen Sajjad viktige for å spre kunnskap om slike temaer, som forståelse av genetiske sykdommer blant norskpakistanere. Boken er en omarbeidet versjon av hennes avhandling fra 2011 – Hvis det fødes et sykt barn, hva tror du det skyldes? En medisinskantropologisk studie av genetisk veiledning blant pakistansknorske familier – og er basert på en kvalitativ undersøkelse blant familier i Oslo som har vært til genetisk veiledning når de har født, eller har risiko for å få barn med alvorlige genetiske sykdommer. Hun har intervjuet familiene og legene som utførte veiledningen, og var også observatør under konsultasjoner.
Boken er skrevet og utformet som en vitenskapelig undersøkelse og er inndelt i ni kapitler som omhandler ulike aspekter av problemstillingen. Hennes hovedanliggende er å belyse asymmetrien i maktforholdet mellom de norske legene og de pakistanske familiene, som ofte har lite utdanning og til dels mystiske oppfatninger om arvelighet og reproduksjon. Forfatteren gir eksempler på hvordan familiene forklarer hvorfor de er «rammet av» syke barn: straff fra Gud for tabubrudd, at mor har grått under svangerskapet, at en sjalu svigerinne har kastet en forbannelse over den gravide.
Hennes fremstilling er detaljert og preget av engasjement, men blir noen ganger vel ordrik og gjentakende. Når hun er normativ i sin fremstilling, ligger hennes sympati hos familiene, som hun mener ofte blir overkjørt og misforstått av norske leger. Man kan få inntrykk av at hun mener at den ene sykdomsforklaringen er like mye verdt som den andre, uansett om den er basert på manglende kunnskap, religiøsitet eller overtro. Boken er interessant, selv om man ikke trenger å være enig i alle hennes vurderinger. Den er også en god påminnelse om at kommunikasjon er vanskelig – enten pasienten er norsk eller pakistansk.
Boken vil være av spesiell interesse for helsepersonell som jobber med pediatri og genetisk veiledning, men burde også være interessant for leger flest.
