Bjugn og medarbeidere diskuterer i Tidsskriftet (1) behovet for en strukturert elektronisk patologirapport og refererer til et prosjekt fra Ontario, Canada. I artikkelen konkluderer forfatterne med at Helsedirektoratet bør inngå et samarbeid med College of American Pathologists for å integrere en norsk utgave av den amerikanske løsningen for elektronisk patologirapportering i norske elektroniske pasientjournalsystemer. Vi støtter forfatterne i at en større strukturering av patologiremissen er nødvendig, men vi tror ikke dette skal gå via import av en amerikansk løsning.
Det pågår allerede et stort arbeid nasjonalt med standardisering og strukturering av den elektroniske journalen, bl.a. gjennom e-Helse-satsingen i Helsedirektoratet. Den norske patologforening er aktiv i arbeidet med standardisering og kvalitetssikring av patologdata, bl.a. gjennom en nylig oppdatering av Veileder i biopsibesvarelse av maligne svulster (2).
Kvalitetsutvalget i foreningen jobber nå med en oppgradering av kodeverket SNOMED, kodeverket som benyttes ved norske patologiavdelinger, noe som vil bidra til en ønsket strukturering av patologiremissene.
Hassell og medarbeidere (3) har sett på erfaringer fra fire patologilaboratorier i tre forskjellige amerikanske stater med de amerikanske elektroniske malene utarbeidet av College of American Pathologists. Forfatterne oppsummerer erfaringene med en standardisert avkrysning i en patologremisse som særlig nyttig for kreftregistrene, og ikke fullt så nyttig for patologer eller klinikere.
Patologiremissene er primært et verktøy for at klinikere kan planlegge riktig behandling. I tillegg til histopatologisk informasjon inneholder dagens patologiremisse også informasjon om genetikk, proteomikk og epigenetikk, bl.a. for å kunne bidra til en persontilpasset kreftbehandling. Det er viktig at en strukturering av patologiremissen er robust og fleksibel nok til å bidra til både diagnose, prognose og riktig terapi.
Kvalitetsutvalget i Den norske patologforening jobber videre med økende standardisering gjennom diagnostiske maler, slik at patologiremissene blir mer strukturerte. Foreningen skal også i samarbeid med Helsedirektoratet jobbe videre med kodeverket. Dette vil være nyttig for kvalitetssikring av patologidata i Kreftregisteret, andre registre og som et ledd i egen intern kvalitetssikring.
Det må være rom for å gi en mer nyansert diagnosevurdering enn det en ren skjematisk avkrysning kan gi. Et elektronisk overføringssystem må også være lett å oppdatere, uavhengig av leverandør.
