Tsjekhov, Anton Pavlovitsj
Fire noveller
Et legebesøk – På hjemlige trakter – Hjemme på godset – Naboer. 96 s. Oslo: Solum forlag, 2013. Pris NOK 286
ISBN 978-82-560-1747-8
Bulgakov, Mikhail
En ung leges opptegnelser
204 s. Oslo: Bokvennen forlag, 2013. Pris NOK 349
ISBN 978-82-7488-381-9
I sin spalte i Frankfurter Allgemeine Zeitung ble litteraturkritikeren Marcel Reich-Ranicki (1920 – 1913) spurt av en leser hva han ville anbefale henne av Tsjekhov. Av hans «vidunderlige, korte historier», svarte kritikeren lakonisk, burde hun lese «Alle. Ja, jeg mener det alvorlig: alle».
Anton Pavlovitsj Tsjekhov (1860 – 1904), utdannet lege i Moskva i 1884 og død av tuberkulose i Tyskland i 1904, har et så omfattende forfatterskap at man ikke riktig forstår at han ved siden av sine skuespill, flere hundre fortellinger, 4 000 brev og reisen gjennom Sibir til straffeleirene på Sakhalin, også virket som lege. Men det gjorde han. I perioder med en arbeidsdag som virker overveldende – konsultasjoner, arbeid under en koleraepidemi, forebyggende arbeid, samfunnsmedisin; og i tillegg grunnla han klinikker, skoler, biblioteker. Under medisinstudiet skrev han ca. 200 fortellinger og forsørget ikke bare seg selv, men hele storfamilien. Det fortsatte han med, i varierende grad, resten av livet. Hans fortellinger fra studietiden er korte, dagsskisser for aviser og tidsskrifter, ofte preget av en burlesk humor, som senere kommer i bakgrunnen.
I Tsjekhovs mer modne noveller er humor ofte til stede, men mer som et ettertenksomt, vemodig trekk. Det typiske for hans noveller er at de, tilsynelatende enkelt fortalt, krever en meddiktning som gjør at man forstår Hemingways begeistring da han ble kjent med novellene i Paris i 1920-årene. Enda så forskjellige de to forfatterne er, har de som novellister blant annet det til felles at fortellingene ikke ender et spesielt sted. Slutten er, som begynnelsen, åpen. De inneholder ikke mer fasit og sluttstrek enn det livet gjør.
Det er derfor all grunn til å være både Solum forlag og oversetteren Erling Sande takknemlig for dette tilskuddet av Tsjekhov-noveller i norsk språkdrakt. De tilhører den siste delen av forfatterskapet, skrevet i 1890-årene. En av dem skildrer nettopp et legebesøk. Ifølge forlaget handler novellene om kvinner og konvensjoner. Men man kan trygt si at de handler om mennesker og konvensjoner. Noen holdes, noen brytes, men hvor lykken er, har ikke Tsjekhov tenkt å fortelle oss. Den siste novellen, Naboer, er typisk for siste del av hans forfatterskap. Den er poetisk og den har humor, men hva som er riktig og hva som er galt, er ikke like tydelig ved slutten av fortellingen som man kan tro ved begynnelsen.
Anton Pavlovitsj Tsjekhov. Foto: Wikimedia Commons
Bulgakov
Nesten samtidig med Tsjekhov-novellene ble en annen russisk lege og forfatter, Mikhail Bulgakov (1891–1940) utgitt på norsk. En ung leges opptegnelser handler nettopp om det som tittelen sier, om et legeliv, eller rettere, om ett år av det. Når man leser denne novellesamlingen etter Tsjekhov, eller før, kan man tro at det var Bulgakov som virket som lege og samtidig skrev, mens Tsjekhov var forfatter som var utdannet lege. Det er omvendt. Tsjekhov arbeidet med medisin så lenge han kunne, Bulgakov bare en kort periode. Ferdig utdannet ved universitetet i Kiev våren 1916 ble Bulgakov i september beordret til en liten landsby 120 km fra Moskva, der han skulle virke som distriktslege. Det var krig, og de erfarne legene var ved fronten. Til stillingen i landsbyen hørte en sykestue med operasjonssal og ansvar for fødsler. Fødsler og brokk, brokk og fødsler. Og noen fryktelige ulykker. Det var alltid noe å grue seg til. Og når han støtte på tilstander som han ikke riktig visste hvordan skulle behandles, trøstet jordmødrene og feltskjæren ham med hvor dyktig hans forgjenger, Leopold Leopoldvitsj, hadde vært. Det var ikke stor trøst i å høre at «han opererte fra morgen til kveld».
Fortellingene ble publisert i tidsskrifter i perioden 1925–27. Først i 1963 ble de funnet frem igjen og utgitt som bok. Bulgakov skrev og skrev, romaner, fortellinger og skuespill, uten å få nesten noe utgitt i Stalins Sovjet. Hans udiskutable mesterverk, romanen Mesteren og Margarita, utkom lenge etter hans død.
En ung leges opptegnelser inneholder ni noveller. De første sju henger sammen som fortellingssyklus, og de forteller om en hverdag som kan minne de fleste av oss om den frykten vi kunne oppleve da vi begynte å arbeide i sykehus. Men det er lenge siden en ung lege ble stilt alene overfor den type oppgaver jeg-fortelleren møter her. Den åttende har også et selvbiografisk preg, men en annerledes tone. Den handler om misbruk, og er etter mitt skjønn den svakeste. Etter en skade ble Bulgakov selv morfinist, men i 1918 klarte han å komme ut av misbruket.
Den siste fortellingen har igjen et helt annet preg. Også den er lagt i munnen på en lege, men fortellerstemmen og stemningen er som i Bulgakovs borgerkrigsskildring fra Kiev, romanen Den hvite garde. Den viser et dilemma, men ikke en leges dilemma, mer et generelt menneskelig.
Også hos Bulgakov er det humor – og gru. Den som selv har stått overfor vanskelige og viktige kliniske avgjørelser uten støtte i utdanning eller kolleger, vet godt at det Bulgakov forteller, ikke først og fremst er morsomt. Selv om det kan høres slik ut.
Bulgakovs novellesamling er oversatt av kollega Per Joachim Lund (f. 1928) til et lettlest og flytende norsk. Jeg kan ikke sammenlikne den norske versjonen med den russiske originalen, men Lund tåler godt å bli sammenliknet med de tyske og engelske oversettelsene (1). Han har utført en bedrift. Skulle jeg pirke på noe, måtte det være at tittelen på en av novellene, En snuoperasjon, blir for enkel i forhold til det det dreier seg om. Den engelske oversettelse Baptism by rotation sier mer om det å snu et foster som ligger i tverrleie, når du ikke har gjort det før og er den eldste i rommet. I en slik situasjon er uttrykket «en dåp» passende.
Bøkene er små og hendige med godt trykk. Disse to korte novellesamlingene kan jeg anbefale på det varmeste.
