Søvnvansker hos gravide kvinner som tidligere har vært deprimerte, kan være en klinisk markør for ny depresjon etter fødselen.
Illustrasjonsfoto: Berit Roald/NTB scanpix
Kvinner sover ofte dårlig i siste del av svangerskapet og i barselperioden. Søvnvansker kan både være en utløsende faktor og et symptom på depresjon. Det finnes få studier om denne sammenhengen blant gravide. Vi har nylig studert endringer i søvnmønster gjennom svangerskap og barselperiode og om søvnvansker i svangerskapet kan predikere barseldepresjon (1).
Studien omfattet rundt 2 000 gravide kvinner fra Akershus universitetssykehus. Kvinnene besvarte spørreskjema i svangerskapsuke 17 og 32 og åtte uker etter fødselen, bl.a. om innsovningstid, oppvåkningstid og gjennomsnittlig søvnvarighet. Insomni ble målt ved The Bergen Insomnia Scale (BIS) og depresjon ved The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) .
Forekomsten av insomni falt fra 62 % til 54 % etter fødselen. Kvinnene sovnet lettere om kvelden og rapporterte sjeldnere at de hadde vært så søvnige at det gikk ut over dagtidsfunksjonen. De rapporterte også sjeldnere at de våknet tidligere enn de ønsket uten å få sove igjen. Selv om kvinner etter fødselen rapporterte bedre søvn enn sent i svangerskapet, opplevde de betydelig dårligere søvn enn gjennomsnittet blant norske kvinner. Insomni i svangerskapet var en risikofaktor for depresjon etter fødselen bare hos kvinner som tidligere hadde hatt depresjon, ikke hos tidligere psykisk friske kvinner.
Studien tyder på at insomni under svangerskapet kan være en risikofaktor for barseldepresjon blant kvinner med tidligere depresjonsproblematikk. Dette åpner opp for nye muligheter for forebygging av barseldepresjon. Nye studier bør derfor se på om behandling av insomni hos gravide kvinner med tidligere depresjon kan minke risikoen for tilbakefall etter fødselen.
