Mobbing i arbeidslivet er gjennom de siste 20 år blitt aktualisert gjennom medieoppslag og forskning. Med begrepet «mobbing» menes en situasjon der en person gjentatte ganger over tid utsettes for negative handlinger fra en eller flere andre i arbeidsmiljøet og hvor den som er utsatt, ikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene (1). Mobbing dreier seg altså om vedvarende trakassering, ikke om enkeltstående konfliktepisoder. Ulikheter i styrkeforhold mellom mobber og den eksponerte kan ha utgangspunkt i både formelle posisjoner og uformelle psykologisk maktforhold.
Mobbing kan ha en lang rekke ytringsformer, men i forskningslitteraturen er det vanlig å skille mellom direkte og indirekte mobbing (1). Førstnevnte viser til åpent krenkende handlinger som utskjelling, upassende morsomheter på offerets bekostning og urettmessig kritikk av vedkommendes arbeidsinnsats. Indirekte mobbing viser til handlinger som sosial ekskludering og baksnakking. Det er også vanlig å skille mellom personrelatert og arbeidsrelatert mobbing. Personrelatert mobbing manifesteres gjennom handlinger som krenker en arbeidstakers personlige integritet. Eksempler på arbeidsrelatert mobbing er å bli satt til arbeid under sitt kompetansenivå og tilbakeholding av informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgaver.
Fra et juridisk ståsted vil handlinger som kan regnes som legitime innenfor lovverkets rammer og påregnelige innenfor et gitt arbeidsforhold ikke regnes som mobbing, selv om de subjektivt kan oppleves som krenkende av en arbeidstaker (2). I de fleste studier tar man imidlertid et subjektivt utgangspunkt – ved at de er basert på arbeidstakerens opplevelser (3).
I forskningslitteraturen er mobbing blitt kartlagt ved bruk av to metoder. Med eksponeringsmetoden undersøkes respondentenes eksponering for konkrete mobbehandlinger. Selvvurderingsmetoden innebærer at man spør respondentene om de synes de er blitt utsatt for mobbing eller ikke, gjerne etter å ha presentert en definisjon av mobbebegrepet. I tråd med disse metodene viser landsrepresentative tall at omtrent 14 % av norske arbeidstakere har vært utsatt for systematiske mobbehandlinger. 4,6 % har følt seg mobbet i løpet av de siste seks måneder (4).
I og med at mobbing i arbeidslivet er en langvarig og systematisk form for trakassering innenfor en viktig livsarena, er det rimelig å anta at det har helsemessige konsekvenser. Dette blir underbygd av resultater fra tverrsnittsstudier, som viser at eksponering for mobbing er positivt korrelert med både fysiske og psykiske helseplager. I en metaanalyse av tverrsnittsstudier ble det funnet en gjennomsnittlig korrelasjon på 0,34 mellom mobbing og psykiske plager og en korrelasjon på 0,28 mellom mobbing og somatiske plager (3). Disse korrelasjonene viser at høy eksponering for mobbing gjennomgående henger sammen med høy grad av helseplager.
Tverrsnittsstudier gir imidlertid ingen informasjon om den kausale retningen på de observerte sammenhengene og forteller derfor ikke om mobbing fører til økte helseproblemer eller om det er slik at personer med allerede eksisterende helseplager er mer utsatt for å bli mobbet. Det kan for eksempel tenkes at personer med psykiske plager både har lettere for å oppleve negative hendelser som mobbing, samtidig som de også kan oppføre seg på en måte som utløser aggresjon hos andre.
Sammenliknet med tverrsnittsstudier har prospektive forskningsdesigner den fordelen at de gir informasjon om retningen på sammenhenger over tid. De vil derfor gi bedre indikasjoner på hvordan eksponering for mobbing henger sammen med helseplager. Hensikten med denne artikkelen er å oppsummere resultater fra forskningslitteraturen om prospektive sammenhenger mellom mobbing og helseplager.
Materiale og metode
Gjennomgangen er basert på originalartikler i forfatternes personlige litteraturarkiv. Arkivet ble opprettet i 1989 og inkluderte per 1.12. 2013 om lag 750 forskningsartikler om arbeidslivsrelatert mobbing. Arkivet oppdateres ukentlig og er basert på søk med søkeordene «mobbing», «bullying», «victimization», «harassment», kombinert med «workplace» og/eller «work», i litteraturdatabasene PubMed, Web of Science (ISI), PsychInfo og Google Scholar. Det er ikke blitt satt historiske tidsbegrensninger på søkene. Den systematiske søkerutinen sannsynliggjør at arkivet omfatter samtlige publiserte studier om mobbing i arbeidslivet.
Til denne litteraturgjennomgangen ble det inkludert studier der prospektive sammenhenger mellom arbeidsrelatert mobbing og helseplager beskrives. Tverrsnittsstudier og prospektive studier som ikke omhandlet de relevante sammenhenger ble ekskludert. Gjennomgangen er begrenset til publiserte artikler i skandinaviske og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Gjennomlesing og koding av studiene ble utført av førsteforfatter. Til sammen 21 studier svarte til inklusjonskriteriene (tab 1) (5 – 25).
|
Tabell 1 Studier av sammenhenger mellom mobbing og helserelaterte faktorer
|
|
Forfatter, år (referanse)
|
Land
|
Antall deltakere
|
Tidsintervall (md.)
|
Utvalg
|
Sannsynlighetsutvalg
|
Helsemål
|
|
Brousse, 2008 (5)
|
Frankrike
|
48
|
12
|
Pasienter (behandlingsstudie)
|
Nei
|
Mental helse
|
|
Eriksen, 2006 (6)
|
Norge
|
4 076
|
15
|
Sykepleiere
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Figueiredo-Ferraz, 2013 (7)
|
Spania
|
372
|
12
|
Helsepersonell
|
Nei
|
Mental helse
|
|
Finne, 2011 (8)
|
Norge
|
1 971
|
24
|
Arbeidstakere generelt
|
Nei
|
Mental helse
|
|
Hansen, 2013 (9)
|
Danmark
|
1 671
|
24
|
Arbeidstakere generelt
|
Nei
|
Søvnproblemer
|
|
Hoobler et al., 2010 (10)
|
USA
|
1 418
|
12
|
Arbeidstakere generelt
|
Ja
|
Mental og somatisk helse
|
|
Høgh, 2005 (11)
|
Danmark
|
4 647
|
60
|
Arbeidstakere generelt
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Høgh, 2011 (12)
|
Danmark
|
2 154
|
12
|
Helsearbeidere
|
Ja
|
Mental og somatisk helse
|
|
Johannessen, 2013 (13)
|
Norge
|
6 745
|
36
|
Arbeidstakere generelt
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Kiwimäki, 2003 (14)
|
Finland
|
5 431
|
24
|
Sykehusansatte
|
Ja
|
Kardiovaskulær sykdom og mental helse
|
|
Kiwimäki, 2004 (15)
|
Finland
|
4 791
|
24
|
Sykehusansatte
|
Ja
|
Fibromyalgi
|
|
Kääriä, 2012 (16)
|
Finland
|
5 277
|
60 – 84
|
Offentlig ansatte
|
Ja
|
Kroniske nakkesmerter
|
|
Lahelma, 2012 (17)
|
Finland
|
6 830
|
60 – 84
|
Offentlig ansatte
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Lallukka, 2011 (18)
|
Finland
|
7 332
|
60 – 84
|
Offentlig ansatte
|
Ja
|
Søvnproblemer
|
|
Lallukka, 2012 (19)
|
Finland
|
6 606
|
36 – 60
|
Offentlig ansatte
|
Ja
|
Bruk av psykofarmaka
|
|
Nielsen, 2012 (20)
|
Norge
|
1 775
|
24
|
Arbeidstakere generelt
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Nielsen, 2012 (21)
|
Norge
|
741
|
6
|
Offshoreansatte
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Reknes, 2013 (22)
|
Norge
|
1 582
|
12
|
Sykepleiere
|
Nei
|
Mental helse
|
|
Rugulies, 2012 (23)
|
Danmark
|
5 701
|
24
|
Ansatte i eldreomsorgen
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Stoetzer, 2009 (24)
|
Sverige
|
4 040
|
36
|
Arbeidstakere generelt
|
Ja
|
Mental helse
|
|
Tepper, 2000 (25)
|
USA
|
362
|
6
|
Arbeidstakere generelt
|
Ja
|
Mental helse
|
17 studier hadde nordisk opprinnelse. Overvekten av nordiske studier er i tråd med tidligere litteraturgjennomganger (3, 26) og gjenspeiler det faktum at forskning på mobbing har sitt tyngdepunkt i Nord-Europa. I 16 studier undersøkte man om det var sammenhenger mellom mobbing og mental helse. Andre utfallsmål var somatiske plager, søvnproblemer og bruk av psykofarmaka. Tidsintervall mellom undersøkelsespunktene varierte fra seks måneder til 84 måneder (median 24 md.).
Gjennomsnittlig utvalgsstørrelse i de inkluderte studiene var 3 503 (spredning 48 – 7 332). Hovedvekten av studiene var basert på generelle utvalg av arbeidstakere eller undersøkelser blant helsepersonell. Ut fra kriterier for sannsynlighetsutvelgelse, dvs. at alle i en gitt populasjon har lik sannsynlighet for deltakelse (27), var det i 16 av 21 studier anvendt sannsynlighetsutvalg. I flertallet av studiene var det benyttet selvvurderingsmetoden for å kartlegge mobbing. Samtlige studier var basert på respondentenes selvrapporterte helseplager.
Gjennomsnittlig effektstørrelse på sammenhenger mellom mobbing og helse, heterogenitet (Q) mellom studiene og heterogenitet i prosent (I²) samt risiko for publikasjonsskjevheter (Fail Safe N) ble beregnet ved hjelp av metaanalyse vektet for utvalgsstørrelse i programvaren Comprehensive Meta-Analysis versjon 2 (28). En signifikant Q-verdi indikerer at studiene er heterogene. Da de inkluderte studier på forhånd antas å være heterogene i utvalgssammensetning og bruk av måleinstrumenter, er metaanalysen basert på en slumpeffektmodell (random effects model) (28). Fail Safe N er et estimat på hvor mange upubliserte studier med ikke-signifikante resultater som vil være nødvendig for å øke p-verdien for resultatene fra metaanalysen til > 0,05. Sammenliknet med en tidligere metaanalyse av sammenhenger mellom mobbing og helseplager (3) omfatter den foreliggende gjennomgangen et større antall studier og flere helseutfall.
Resultater
En oversikt over inkluderte studier er gjengitt i tabell 1 (5 – 25). Kunnskapsgrunnlaget for sammenhenger mellom mobbing og utfallene søvnproblemer og bruk av psykofarmaka er for begrenset til at man kan trekke konklusjoner, de er derfor ikke behandlet videre i resultatpresentasjonen.
Med ett unntak (6) ble det i samtlige studier påvist signifikante positive sammenhenger over tid mellom eksponering for mobbing ved første måletidspunkt og psykiske plager (angst og depresjon) ved oppfølging. 13 av 16 sammenhenger var justert for grad av stabilitet i psykiske plager hos respondentene mellom måletidspunktene. Dette indikerer dermed at mobbing er relatert til nye tilfeller av psykiske plager over tid.
Sammenhengen påvises både i generelle og mer yrkesspesifikke populasjoner. For eksempel viste en kohortstudie med 6 745 norske arbeidstakere at mobbing predikerte senere psykiske plager (OR = 1,80; 95 % KI =1,31 – 2,48) etter kontroll for eksisterende plager (13). I en finsk studie av sykehusansatte ble det funnet at mobbing var signifikant relatert til nye tilfeller av depresjon (OR = 4,2; 95 % KI = 2,0 – 8,6) to år senere (14). Av studiene på mobbing og psykiske plager kunne 14, med til sammen 47 473 respondenter, inkluderes i en metaanalyse (tab 2, fig 1). Vektet for utvalgsstørrelse ga studiene en signifikant gjennomsnittlig oddsratio på 1,68 (95 % KI = 1,35 – 2,09). Sammenhengen er robust, da analyse av publikasjonsskjevheter viser at 628 studier med nullsammenhenger er nødvendig for få estimatet ikke-signifikant (Fail Safe N = 628).
|
Tabell 2 Metaanalyse av sammenhenger mellom mobbing, psykiske plager og somatiske plager¹
|
|
|
|
|
95 % KI
|
Heterogenitet mellom studiene (Q)
|
Heterogenitet i prosent (I²)
|
|
|
Sammenheng
|
Antall studier
|
Antall
|
OR
|
Lav
|
Høy
|
Fail-safe N
|
|
Mobbing – psykiske plager
|
14
|
47 473
|
1,68
|
1,35
|
2,09
|
184,41¹
|
92,95
|
628
|
|
Psykiske plager – mobbing
|
7
|
18 300
|
1,74
|
1,44
|
2,12
|
30,36¹
|
80,23
|
237
|
|
Mobbing – somatiske plager
|
5
|
19 071
|
1,77
|
1,41
|
2,22
|
10,02¹
|
60,06
|
88
|
|
[i]
|
Figur 1 Balansediagram (forest plot) for studier av sammenhengen mellom eksponering for mobbing og senere psykiske plager
I sju studier ble det rapportert sammenhenger mellom psykiske plager ved første måletidspunkt og mobbing ved oppfølging. Seks av studiene viste signifikante assosiasjoner over tid. For eksempel fant Finne og medarbeidere (8), etter å ha kontrollert for stabilitet i mobbing over tid, at angst og depresjon ved første måletidspunkt predikerte mobbing ved oppfølgingstidspunktet (OR = 2,3; 95 % KI = 1,43 – 3,69). Tilsvarende sammenheng er også rapportert i en landsrepresentativ undersøkelse av norske arbeidstakere (20), i en studie av norske sykepleiere (22) samt i en studie av finske sykehusansatte (14). Ved bruk av metaanalyse (tab 2, fig 2) gir disse sju studiene (N = 18 300) en oddsratio på 1,74 (95 % KI 1,44 – 2,12; Fail Safe N = 237) for den longitudinelle sammenhengen mellom psykiske plager og senere eksponering for mobbing.
Figur 2 Balansediagram (forest plot) for studier av sammenhengen mellom psykiske plager og senere eksponering for mobbing
Når det gjelder somatiske plager, viser studiene i gjennomgangen signifikante relasjoner over tid mellom mobbing og generelle fysiske plager (10, 12), fibromyalgi (15) og kroniske nakkesmerter (16). Oppsummert ved metaanalyse (tab 2, fig 3) gir studiene en signifikant gjennomsnittlig oddsratio mellom eksponering for mobbing og senere somatiske plager på 1,77 (95 % KI = 1,41 – 2,22; Fail Safe N = 94).
Figur 3 Balansediagram (forest plot) for studier av sammenhengen mellom eksponering for mobbing og senere somatiske plager
Sammenhenger mellom somatiske plager og senere eksponering for mobbing er kun blitt undersøkt i to studier. Resultatene fra disse er motstridende. I en studie med 2 154 danske helsearbeidere ble det funnet en svak, men signifikant, korrelasjon (r = 0,07) mellom generelle fysiske plager og senere mobbing (12). I en finsk studie fant Kiwimäki og medarbeidere (14) at kardiovaskulær sykdom ikke predikerte senere eksponering for mobbing (OR=1,31; 95 % KI = 0,88 – 1,94).
Diskusjon
Den foreliggende gjennomgang og metaanalyse viser at mobbing er signifikant positivt forbundet med senere psykiske og somatiske helseplager, samtidig som psykiske plager også er signifikant assosiert med senere eksponering for mobbing. Analyser av publikasjonsskjevheter indikerer at sammenhengene er robuste.
Én forklaring på hvordan eksponering for mobbing er relatert til økte mentale helseplager er at mobbing virker gjennom kognitive faktorer, slik som attribusjoner og fortolkninger. Dette innebærer at effekten av mobbing på helsen er betinget av hvordan den som er utsatt opplever, vurderer og forstår eksponeringen. Denne forklaringen understøttes av en prospektiv studie hvor det ble funnet at sammenhengen mellom mobbing og senere psykiske plager var assosiert med den subjektive opplevelsen av å være mobbet og ikke utelukkende ved at man er utsatt for mobbende handlinger (20).
Samtidig finnes det tverrsnittsstudier som antyder at kognitive faktorer har begrenset betydning for helseplager ved høyintens eksponering for mobbehandlinger (29, 30), noe som dermed indikerer at mobbingens alvorlighetsgrad likevel er den viktigste påvirkningsfaktoren for helseplager.
Forskning omkring rettferdighet på arbeidsplassen viser at sammenhenger mellom det man finner urettferdig og psykisk helse fordrer at man opplever både urettferdig behandling og prosedyreurettferdighet i form av mangelfull adekvat inngripen fra arbeidsgiver (31). En alternativ forklaring er derfor at sammenhengen mellom mobbing og senere psykiske plager skyldes en kombinasjon av eksponering for mobbing og utilstrekkelig håndtering av konfliktsituasjonen på ledelsesnivå.
Resultatene tyder på at mobbing også kan manifesteres i senere somatiske plager. Det bør påpekes at en viktig mangel ved eksisterende litteratur er at det foreligger få studier der man har undersøkt hvorvidt somatiske plager predikerer senere eksponering for mobbing. En annen svakhet er det ikke finnes prospektive studier som viser hvordan eksponering for mobbing kan føre til somatiske plager. Med utgangspunkt i forskning som viser sammenhenger mellom depresjon og somatiske lidelser (32), kan en teoretisk forklaring imidlertid være at mobbing er indirekte relatert til somatiske plager gjennom psykisk helse.
Et viktig funn i gjennomgangen er den positive sammenhengen mellom psykiske plager og senere eksponering for mobbing. Resultatene gir imidlertid ikke noen pekepinn om hvorvidt personer med psykiske plager har en reelt forhøyet risiko for mobbing eller om det derimot er slik at psykiske plager gjør at man lettere føler at man blir mobbet. Denne gjensidige relasjonen mellom mobbing og mental helse kan indikere at mobbing og helseplager utgjør en selvforsterkende prosess, en ond sirkel (14).
Metodisk kvalitet
Majoriteten av studiene i gjennomgangen er basert på store sannsynlighetsutvalg fra generelle yrkespopulasjoner eller spesifikke sektorer som helsearbeidere og ansatte i petroleumsindustrien. At sammenhengene mellom mobbing og helseplager er konsistente på tvers av yrkesgrupper, tyder på at funnene er generaliserbare. Signifikante relasjoner til helse over både kortere (6 md.) og lengre (5 – 7 år) tidsperioder indikerer at mulige helseplager inntreffer tidlig og er langvarige.
Vi vet derimot ikke hvordan disse sammenhengene utvikles over tid. Med ett unntak (12) er eksisterende studier basert på kun to måletidspunkter. For å undersøke dynamikken mellom mobbing og helseplager er det behov for studier med minimum tre måletidspunkter. Det mangler også longitudinell forskning på modererende og medierende faktorer som kan forklare når og hvordan mobbing er relatert til helseplager. Dette bør følges opp i videre forskning.
En annen svakhet ved de foreliggende studiene er at de er basert på selvrapporterte data for både mobbing og utfall. Det er dermed rimelig å anta at subjektive individfaktorer som personlighetstrekk og emosjonelle tilstander kan påvirke resultatene. En utfordring for fremtidig forskning blir derfor å innhente objektive data i form av registerdata eller kliniske vurderinger.
Selv om prospektive studiedesigner har den fordel at de indikerer retningen på en sammenheng over tid, gir de likevel ikke grunnlag for å konkludere om faktiske årsaksforhold. I tillegg vil slike designer ikke kunne utelukke påvirkning fra tredjevariabler, slik som premorbid personlighet og tidligere negative livshendelser, deriblant mobbing i barndommen. Med utgangspunkt i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget kan det derfor ikke utelukkes at de etablerte effektene helt eller delvis skyldes konfunderende faktorer.
For å kunne kontrollere tredjevariabler og fastslå årsak-virkning-forhold er eksperimentelle studiedesigner påkrevd. Selv om eksperimentell manipulering av mobbing innebærer etiske utfordringer, viser forskning på sosial ekskludering at eksperimentelle studier er mulig (33).
Konklusjon
I teoretiske modeller vektlegges mobbing som en sentral risikofaktor for senere helseplager (34, 35). Disse modellene støttes av denne litteraturgjennomgangen ved at mobbing relateres til både somatiske og psykiske helseplager over tid. Signifikante sammenhenger i studier med både korte og lange tidsintervaller indikerer at mobbing er forbundet med økte helseplager uavhengig av tidsperspektiv.
Samlet sett indikerer gjennomgangen at eksponering for mobbing kan resultere i ulike vedvarende helseplager. Samtidig synes psykiske plager å være relatert til senere eksponering for mobbing. På grunn av begrensninger med prospektive spørreskjemastudier gir det eksisterende kunnskapsgrunnlaget ikke grunnlag for å konkludere om entydige årsak-virkning-forhold mellom mobbing og helseplager.
