Tazmini, Kiarash
Elektrolyttveileder
2. utg. 79 s, tab, ill. Oslo: Diakonhjemmet Sykehus, 2014. Pris NOK 229 + porto / PDF gratis
ISBN 978-82-999512-0-3
Det er kommet en ny og utvidet utgave av denne praktiske veilederen i diagnostikk og behandling av de vanligste elektrolyttforstyrrelsene. Den har betydelig større omfang enn den tidligere, og både layout og utforming for øvrig er blitt mer moderne. Boken, eller snarere heftet, har fortsatt et slags «lommeformat» (for de med litt store lommer) og har spiralrygg. Flere av tabellene er i utbrettsformat, noe som øker lesbarheten. God papirkvalitet og bruk av farger bidrar også til det gode inntrykket.
Veilederen har fire deler pluss et forord. Første del, av ukjent grunn kalt «Prosedyrer», inneholder en grundig omtale av alle de viktigste elektrolyttforstyrrelsene, inkludert hypokalemi, som manglet i den første utgaven. Her er også to korte omtaler av tilstander som ofte gir elektrolyttforstyrrelser: binyrebarksvikt og reernæringssyndrom. Deretter følger en kortfattet del om legemidler, inkludert en oversikt over perorale preparater med elektrolytter. Det finnes også en oversikt over alle kortikosteroider til systemisk bruk. Del 3 har med en kort fortegnelse over innholdet i infusjonsvæsker, samt tabeller over hvilke elektrolytter og i hvor store mengder som kan tilsettes de ulike infusjonsvæskene. Til slutt en ny del om ernæring, som fokuserer mest på ulike typer dietter, som elektrolytt- og væskeredusert kost.
Jeg hadde absolutt nytte av å lese heftet igjen, og det vil utvilsomt dekke en nisje i vår ellers rike medisinske oppslagslitteratur. Norsk legemiddelhåndbok inneholder nok mye av det samme stoffet, men ikke så samlet og oversiktlig. Det er litt vanskelig å sette heftet i en bås da denne utgaven omtaler mer enn bare elektrolytter. Det kan gå på bekostning av bruken fordi de resterende temaene, ikke minst tilstander som fører til elektrolyttforstyrrelser, og ernæringsdelene, er lite dekkende. Jeg tror ikke veien videre er å lage en enda mer omfattende veileder, da vil den til slutt ende opp som en lærebok, noe som vel ikke har vært hensikten.
Det var ikke mye faktafeil å finne ved en kort gjennomlesning. På side 7, der det finnes en kort omtale av endringer i osmolalitet ved hypernatremi, står det at man bør se på osmolalitet i blodgass, noe som nok må være en misforståelse.
Boken kan kun kjøpes via Diakonhjemmets nettsider, der også en gratis PDF-versjon kan lastes ned. Kanskje neste utgave også blir å finne som en app?
