Jensen, Kit Lisbeth
Fra offline til online
Internettbasert rådgivning og terapi. 176 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 349
ISBN 978-82-450-1529-4
Min praksis handler om å møte folk og fagfolk ansikt til ansikt. Denne boken utfordrer til refleksjon over slik praksis og til å se hvilken muligheter omsorgsteknologien har på nettet.
Den er innbydende, lettlest og oversiktlig. Målgruppen er først og fremst de som ønsker å etablere en privat online-klinikk. Potensielle brukere og «institusjoner og kommuner som ønsker å utvide og effektivisere sine hjelpetilbud» kan ha nytte av den.
Internettbasert terapi og rådgivning omhandler alle typer konsultasjoner og tilbud som leveres over nettet: sms, e-post, chat, spill, internettelefoni, selvhjelpsprogrammer og videokonferanser. Søkeordene er: e-terapi, telepsykiatri, cyberterapi, cyberrådgivning, telehelse, Mmobil, internettunderstøttende terapi, online-terapi og e-rådgivning.
Boken starter med et overblikk over historien og avsluttes med et kapittel om fremtidige utfordringer. I tre kapitler presenteres tekstbasert og videobasert praksis og aktuelle behandlingsmetoder. Øvrige temaer er sikkerhet og konfidensialitet, etiske utfordringer og etablering av egen klinikk.
Forfatteren er dansk psykolog. Hun formidler pionerånden, en stor tro på teknologien og en utålmodighet overfor myndighetene med hensyn til å få plass kjøreregler.
Argumentene for nettbaserte tjenester er økt tilgjengelighet, at de passer for en ny generasjon, kan gi store samfunnmessige gevinster, er demokratisk, fjerner hindre som tid og avstand og gir tilgang til spesialiserte tjenester. Underliggende premiss: Det er nye tider der vi «rather text than talk», og det er en myte at relasjonen «face to face» (f2f) er bedre enn en relasjon på nettet.
Hvert kapittel avsluttes med en konklusjon. Det tilfører teksten en nøkternhet som demper iveren i hovedteksten. Et eksempel: «Internettbasert terapi og rådgivning er per i dag ikke etablerte behandlingsmetoder, og selv om resultatene er lovende, vil tilnærmingen anses som eksperimentell.» Det blir redegjort for utfordringer ved etablering og vedlikehold av sikre tjenester og ved håndtering av kriser underveis i behandlingen.
Jeg synes beskrivelsen av faglig og forskningsmessig forankring er overfladisk. En kjapp og knapp stil gjør at jeg oppfatter boken som et nyttig debattinnlegg som provoserer, maner til ettertanke og stimulerer diskusjonen om fremtidens terapiformer. Hvorfor omtales bare online-klinikker for privatpraktiserende? Bør vi også spørre: Hva gjør teknologien med terapeuter?
