Forbigående åpning av skalletaket bedret overlevelsen etter hjerneslag med intrakranial trykkstigning, men pasientenes funksjons-nivå et halvt år senere var dårlig.
Illustrasjonsfoto: Sciencephoto/NTB scanpix
Iskemisk infarkt i a. cerebri media kan utvikle seg til malignt hjerneinfarkt med et hjerneødem som forskyver deler av hjernen nedover mot det store nakkehullet og truer vitale hjernestammefunksjoner, såkalt herniering. I en nylig publisert studie ble om lag 100 pasienter over 61 år med denne type hjerneslag randomisert til enten konservativ behandling eller nevrokirugi innen 48 timer fra symptomdebut (1). Den konservative behandlingen besto i osmoterapi, som får hjernecellene til å krympe, eller til ventilasjonsstrategier som bedrer den intrakraniale plassen ved å få blodårene til å trekke seg sammen. Det nevrokirurgiske inngrepet besto av dekompressiv hemikraniektomi, dvs. en forbigående trykkavlastende fjerning av skalletaket med tilhørende duraplastikk.
Overlevelsen etter nevrokirurgi var vesentlig bedre enn overlevelsen etter konservativ behandling. Henholdsvis 38 % og 18 % var i live seks måneder etter og hadde bedre funksjonsnivå. Men også de opererte hadde betydelige sekveler, med Rankin-skår > 3.
– Dette er en imponerende studie gjennomført i aldersgruppen der det er hyppigst forekomst av iskemisk hjerneslag, sier seksjonsoverlege Ole Morten Rønning ved Nevroklinikken, Akershus universitetssykehus. – Studien viser at kirurgisk intervensjon øker sannsynligheten for å overleve hos eldre pasienter med malignt hjerneinfarkt, noe som tidligere er vist for yngre pasienter, sier han.
– Også de som ble operert, hadde lavt funksjonsnivå seks måneder senere. Derfor bør man være tilbakeholden med kirurgisk behandling til pasienter i denne aldersgruppen. Et nevrokirurgisk inngrep bør eventuelt bare gjøres etter samtykke fra familie og om mulig pasient, og de samtykkende må være særdeles godt informert, sier Rønning.
