Jeg visste at jeg skulle bli lege fra tidlig på barneskolen. Det er ingen leger i familien, men det var fars drøm. Han ble det ikke, men ga drømmen til meg. Utdannelsen og arbeidet som lege har formet meg som menneske og gitt meg verdier og holdninger som jeg setter høyt og er villig til å kjempe for.
Jeg fikk tre barn mens jeg studerte og det fjerde senere. Studietiden var travel og preget av logistikk og beinhard prioritering. Etterpå ble det allmennpraksis og bydelslegestilling på Stovner. Møtet med et mangfold av pasienter og ikke minst samarbeid med gode medarbeidere, førte til at jeg søkte stilling som lege ved «Uteseksjonen» i Oslo. Jeg mente jeg kunne ha noe å gi til unge mennesker som var kommet skjevt ut. Det ble en yrkeskarriere under overskriften «Likeverdige helsetjenester til utsatte grupper» og mest med arbeid for ruspasienter: klinisk, administrativt, byråkratisk og gjennom fagutvikling. Dette har blitt min hjertesak som lege.
Jeg har jobbet fra ulike mange posisjoner for «saken min». Slik har jeg også fått et stort nettverk som er en flott ressurs å ha. Etter hvert ble det mye administrasjon, organisasjon og struktur. Jeg tok steget vekk fra det kliniske arbeidet, men jeg har fremdeles kontakt med enkeltpasienter, pårørende og pasientorganisasjoner.
Rusreformen i 2004 ga mine pasienter tilgang til spesialisthelsetjeneste, og det viktigste jeg har fått delta aktivt i som lege er det store arbeidet frem mot en egen spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin for leger. Vi er i havn med det formelle og nå skal det gjennomføres. Det er en drøm som går i oppfyllelse og det kommer til å bli så bra.
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
