Førde, Siv
Tapt barndom, eller …?
Barns navigering fra krenkelser og traumer mot psykisk styrke. 285 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 489
ISBN 978-82-450-1344-3
Siv Førde, psykiatrisk sykepleier og helsesøster for flyktningfamilier, og også høyskolelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, vil si noe på vegne av noen andre. Disse andre er enslige flyktningbarn som på ulike, men aldri enkle, måter har funnet veien til Norge, til landet som i manges øyne og ifølge mange målinger muligens er verdens beste å bo i og trolig verdens beste å være barn i – forutsatt at barnet ikke har flyktet fra krig, krise, kaos, nød eller dødsfare.
Siv Førde har arbeidet i mange år med nettopp slike barn. Hun øser av sin dyrebare erfaringskunnskap fra dette arbeidet. Den fletter hun i denne boken sammen med et vell av relevant informasjon om lover, vedtak, konvensjoner og regler, om lokale, nasjonale og internasjonale tiltak, unnlatelser og utviklinger, og med noen autentiske fortellinger om barn hun har møtt.
Hun gir kategorien flyktningbarn navn og liv: Salam, Anne og Richard er tre av dem. De var alle tre 14 år da de kom alene til Norge på flukt fra ulike kriger i Afrika, og deres vei derfra til landet i nord hadde ingenlunde vært strak. Forfatteren møtte dem i sin faglige rolle som psykiatrisk sykepleier for flyktninger og kunne derfor følge dem tett etter at de tilfeldigvis var ankommet i hennes kommune.
De tre dypt traumatiserte tenåringene er bokens nav, dens omdreiningspunkt. Med dem som ankre redegjør Siv Førde for Barnekonvensjonen, Schengen-avtalen, Dublin 2-reguleringen, Ottawa-charteret og alle de andre politiske, byråkratiske og humanitære forutsetningene som enslige barneflyktninger blir møtt med, vurdert i samsvar med og behandlet etter.
Slike barn er utsatte barn. De blir ofte «borte» underveis eller fra asylmottakene ved ankomststedet. De kan bli objekter i en kullsvart global økonomi bestående av prostitusjon, barnearbeid, organsalg, krigstjenester eller illegal «adopsjon», altså salg. 106 enslige barn forsvant fra norske asylmottak mellom 2012 og 2013, uten at noen vet hvor de ble av.
Salam, Anne og Richard ble ikke borte. Med deres livsvilje, utvikling og tilpasning som eksempler og med samfunnets muligheter og tiltak som bakgrunn, beskriver Siv Førde hvordan integrering er mulig, og hvordan selv dypt skadede barn finner måter å hele sine sår på, og våger og evner å leve videre blant fremmede som de gradvis kan fatte tillit til, slik at den livsnødvendige tryggheten og selvtilliten som ble ødelagt før de kom hit, kan gjenopprettes.
Denne boken er viktig. Den er faktisk opplysende for alle fagpersoner som arbeider med barn, og da ikke bare barn som tok skade av krig og nød «der ute», men også «her hjemme». Det finnes nemlig altfor mange av dem i verdens beste land for barn.
