Tønnessen, Aud Valborg
Ingrid Bjerkås Motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest.
209 s, ill, Oslo: Pax Forlag, 2014. Pris NOK 349
ISBN 978-82-530-3687-8
En kvinnelig teologiprofessor med norsk kirkehistorie som spesiale har skrevet en biografi om Norges første ordinerte kvinne, sognepresten på ytre Senja, Ingrid Bjerkås. Professoren har valgt en tradisjonell biografiform der vi følger hovedpersonen kronologisk fra fødsel til grav og ettermæle. Boken har to dramatiske høydepunkter. Det første er Ingrid Bjerkås’ uredde antinazistiske aktiviteter under okkupasjonen. Hennes brev til Quisling og hennes møte med «Føreren» er interessant lesning, og vi må beundre hennes forsøk på å stanse Terbovens tale foran Slottet. Bjerkås’ klare motstandsholdninger var så sterke og uten tanke på konsekvenser at Quislings livlege, Hans Eng, fant grunn til å diagnostisere henne som psykotisk – et alvorlig tilfelle av «Jøssingismus». Et år på Grini var resultatet.
Først etter krigen, med voksne barn og nesten pensjonert revisormann, begynte hennes religiøse liv og overveielser. Boken skildrer støtten fra familie og venner under det teologiske studiet. Hun var ingen strålende akademiker, og hennes eksamener ble passert med nokså nødtørftige resultater. Men forfatteren skildrer et menneske med brennende religiøs overbevisning og et sterkt ønske om å kunne bruke sin utdanning i praktisk menighetsarbeid til nytte for sine medmennesker. Kampen for å få dette gjennomført skildres nettopp så dramatisk som det må ha vært. Menighetsfakultetet mobiliserte alle professorer og lavkirkelige organisasjoner til kamp mot den kvinnelige presten som «ville føre til kirkens undergang og oppløsning». Man blir i dag forundret over motstandernes forbitrelse og deres ufine metoder for å sverte en kvinnelig kollega. Biskop Schjelderup, som i 1961 ordinerte Bjerkås, fikk en liknende behandling. Overraskende er også den lunkne holdningen hennes kvinnelige teologiske kolleger viste. I løpet av femti år er altså bildet helt forandret: 30 % av prestene er i dag kvinner, og Kirkens primas er en kvinne! Vi får tro at motstanderne har evnet å revurdere sine «gudegitte» standpunkter og handlinger.
Tiden på Senja for sognepresten og «præstkailln» er godt beskrevet og sier mye om Bjerkås’ teologiske ståsted, hennes praktiske grep på prestegjerningen og hvor viktig støtten fra hennes pensjonerte ektemann var. Den mottakelsen presteparet fikk på Senja, sier også mye om rausheten blant befolkningen på «Yttersia».
Hans Engs herostratisk berømte diagnose av Bjerkås, «Jøssingismus anglemanicus paranoidformis», gjentas ofte i Engs noe forunderlige latin. I erklæringen bruker han også «Jøssingismus psykopathica». Boken har 22 relevante illustrasjoner, til sist et bilde av dronning Sonja som taler foran Bjerkås’ byste ved Berg kirke. Talen er gjengitt som en innledning til boken.
Dette er en velskrevet, interessant og spennende biografi over en av vår tids fremste banebrytere for kvinnelig likestilling. Den kan varmt anbefales.
