Vinjar Fønnebø konkluderer med at mammografiscreening bør avvikles fordi fasiten foreligger (1): En sammenlikning av brystkreftdødelighet i Norge versus Sverige, Nord-Irland versus Irland og Nederland versus Belgia (land som er sammenliknbare og som innførte screening på vidt forskjellige tidspunkt) viser at offentlig mammografiscreeningprogram har hatt liten eller ingen innflytelse på brystkreftdødeligheten (2). Mammografiscreening har heller ikke ført til noen reduksjon av store svulster eller av svulster med spredning (3), og etter 18 år med mammografiscreening er reduksjonen i brystkreftdødelighet i aldersgruppen 50 – 69 år den samme som hos yngre kvinner som ikke inviteres til screening (4). Jeg mener det nå er på tide å gå videre og studere hvorfor mammografiscreening ble innført, slik at man ikke innfører nye typer screening uten effekt.
Mammografiscreening baserte seg i hovedsak på to randomiserte studier, den svenske Two-County Trial (5) og New York HIP Trial (6), som begge viste 30 % reduksjon i brystkreftdødelighet. Disse to studiene har Cochrane-instituttet senere vurdert som lite pålitelige fordi mange kvinner med brystkreft ble ekskludert i begge studiene uten forklaring, den svenske studien ikke var blindet og dødsårsaker var forskjellige fra dem som er blitt brukt i offentlig dødsårsaksstatistikk (7). Samtidig fantes det tre andre randomiserte studier med høy troverdighet som viste ingen effekt av screening (8,9). Disse ble ignorert av både leger og helsemyndigheter – helsemyndighetene tok utgangspunkt i de studiene som viste 30 % reduksjon i brystkreftdødelighet (1). Metaanalyse viste heller ingen reduksjon i hverken total kreftdødelighet eller i total dødelighet (7). Lazlo Tabar, som ledet den svenske studien, har tjent minst 125 millioner kroner på sin forretningsvirksomhet innen mammografi (10), og hverken han eller andre med økonomiske interesser innen screening oppgir dette. I dag bør man spørre hvorfor man valgte å stole på de minst pålitelige studiene, og hvorfor man ikke diskuterte de store økonomiske interessekonflikter som ligger bak mammografiscreening.
Man bør også stille samme krav til mammografiforskning som til farmasøytisk industri. Data skal være allment tilgjengelig, og forskningen skal være etterprøvbar. De svenske data er hemmelige (7). Statistiske analyser bør være transparente og rimelige. Randomiserte studier er transparente, men senere har det kommet et stort antall kompliserte epidemiologiske analyser som viser at all reduksjon i dødelighet av brystkreft skyldes mammografiscreening, og at det ikke er noen effekt av bedre behandlingen (11). Dette er ikke rimelig, og jeg tror knapt noen leger forstår de statistiske analysene som disse studiene bygger på.
Helsetiltak bør bygge på pålitelig studier og transparente statistiske analyser, og forskeres økonomiske interesser i screening må offentliggjøres.
