Termografi ved frostskader i Forsvaret

I 2013 registrerte Forsvaret 143 personer med perifere frostskader, og oppmerksomheten rundt militær opplæring i mestring av kulde er økt. Vi ønsker nå å bruke infrarøde varmekameraer for å identifisere soldater med særskilt risiko samt til diagnostikk av frostskader.

Et varmekamera danner termogrammer av hudens varmestråling som avhenger av blodsirkulasjon i de ytterste millimeterne av huden, en blodstrøm underlagt komplisert regulering via nervesystem, humorale mekanismer og lokale faktorer. Ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge er termografi etablert i forskning og klinisk praksis (1) (fig 1). De siste par tiår er termografi også blitt omtalt som en metode som bør utforskes videre i forhold til diagnostikk og behandling av frostskader (2).

Figur 1  a) Normalt termografi av hendene hos en frisk soldat. Dorsalsiden av hånd avgir en normal varmestråling som ligger over 30 °C, fingrenes dorsalside vanligvis rundt 35 °C. b) Ved dynamisk termografi foretas en nedkjøling der hånden kjøles ned i 1 minutt i 20 °C vann. Umiddelbart etter endt nedkjøling har fingrenes dorsalside en overflatetemperatur rundt 23 – 25 °C. c) Under standardisert oppvarming foretas kontinuerlig varmefotografering. En intakt sirkulasjonsregulering via de arteriovenøse anastomoser vil bidra til at mikrosirkulasjon gjenopprettes i løpet av et par minutter. Oppvarming skjer først distalt i fingrene, tommel først og lillefingre som regel sist. d) Dynamisk termografiundersøkelse vurderes som normal når en definert proporsjon av fingrenes dorsalside har gjenvunnet samme varmestråling som før nedkjøling, vanligvis innen 4 – 5 minutter

En oversiktsartikkel peker på at termografi øker klinisk diagnostisk sikkerhet ved kulde- og frostskader (3). Også retrospektivt i en lengre horisont har bruken av termografi vært evaluert. Det er her særlig verdt å nevne bruk av termografi i kartlegging av kulde- og frostskader og oppfølging av britiske militære etter Falklandskrigen i 1982 (4).

Termografi har også vært undersøkt med tanke på å avdekke patofysiologi bak sirkulasjonsforstyrrelser som del av årsaksrekken (5). Frostskader kan etterlate forstyrrelser i mikrovaskularisering og reguleringen av denne. Man har funnet at dette kan diagnostiseres med termografi (6). Det er også gjennomført studier for å etablere referanseverdier for bruk av termografi ved forstyrrelser i mikrovaskularisering (7).

I medieoppslag er det tatt til orde for bedre militær opplæring i mestring av kulde. Hærstaben har nylig nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som har utarbeidet bestemmelser, retningslinjer og kompetansegrunnlag for å kunne redusere og forhindre nye tilfeller av nedkjøling og lokale kulde- og frostskader under såkalte mestringsøvelser.

Forsvaret skal i et samarbeid med Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge undersøke om termografi kan gi anvendbar data om perifer sirkulasjon hos vernepliktig personell. Soldater med dårlig mikrosirkulasjon i hender/fingre ved innrykk er av særskilt interesse. Vi håper at termografi før vintertrening kan identifisere risikoindivider for kulde- og frostskader.