Southwell, Brian G.
Social networks and popular understanding of science and health
Sharing disparities. 137 s, tab, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2013. Pris USD 25ISBN 978-1-4214-1324-2
Involvering er viktigere enn publisering. Informasjonen kommer ikke frem hvis den ikke engasjerer i de sosiale nettverkene. Dette er utgangspunktet for denne korte boken. Den er ment å gi et innblikk i teorier og forståelsesmodeller av forskning og helse innenfor sosiale nettverk. Ett av målene er å dokumentere forskjeller i tendens til å dele informasjon om helse og forskning.
I første del dokumenteres evidensen for informasjonsgapet som eksisterer, og hvordan det samme gapet ivaretas også i moderne sosiale nettverk. Forfatteren gjør godt rede for hvordan informasjonsgapet består, gjennom at informasjonsflyten i moderne sosiale nettverk bare repliserer gamle sosiale nettverk.
I den andre delen går forfatteren gjennom hvordan individ-, samfunns- og kontekstfaktorer påvirker hvordan informasjon deles. Delen er interessant, og han bruker en lang rekke eksempler på hvordan helseinformasjon både ved katastrofer, men også som en del av folkehelsekampanjer, har spredd seg. Dessverre er eksemplene svært mange og oftest bare helt overfladisk beskrevet. Det gjør at det er vanskelig å se hva forfatteren vil fortelle med eksemplene. De er dessuten i stor grad amerikanske, men selv ikke når norske antirøykekampanjer omtales, får jeg noe ut av eksemplene uten å gå via referansene og finne kampanjene selv.
I siste del, der forfatteren oppsummerer og ønsker å vise retning for hvordan informasjonsdeling i sosiale nettverk bør håndteres, synes jeg boken er uproporsjonalt kort. Mest interessant er det når forfatteren diskuterer om hvorfor ulik delingskultur er problematisk.
Som forlaget selv skriver, strekker temaene seg langt forbi sosiale medier. Dessverre strekker boken seg ikke like langt inn i dem. Omslagsteksten kunne forlede leseren til å tro at boken skulle fortelle mer om moderne sosiale nettverk, men dessverre blir dette bare helt overfladisk berørt. Dermed blir boken også mindre interessant for dem som er opptatt av helseinformasjon i nye sosiale medier.
Målgruppen er nok i størst grad samfunnsfagvitenskapelige studenter og personer som er engasjert i folkehelsekampanjer, og i noen grad også samfunnsmedisinere. For alle som tenker at enten nye eller gamle sosiale nettverk bidrar til bedre tilgjengelighet av helseinformasjon, er dette en nyttig påminnelse om at det sannsynligvis ikke er sånn.
