Rommetvedt, Hilmar
Opedal, Ståle
Stigen , Inger Marie
Hvordan har vi det i dag, da?
Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk. 233 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 359
ISBN 978-82-450-1431-0
Hvordan har vi det i dag, da? er en bok som formidler resultater fra et forskningsprosjekt om politisk styring og samordning i dansk og norsk helsevesen. Boken inneholder et forord og ni kapitler. Prosjektets analyser er basert på spørreskjemaundersøkelser hvor man har kartlagt oppfatninger hos politikere, helsesjefer, styremedlemmer og medlemmer i samarbeidsutvalg. I tillegg inngår dokumenter og data fra intervjuer i materialet. Forfatterne finner bl.a. at det danske helsevesenet er mer integrert, men samtidig mer sentralisert enn det norske. Informantene i begge land er mer positive i sine vurderinger av utfordringer med samordning enn hva man forventet.
Man har valgt å studere aktører som står langt fra klinisk praksis. Jeg savner refleksjon over dette valget. Finnes det andre informanter som kunne ha gitt andre (og bedre) svar på eventuelle utfordringer? Forfatterne presenterer ikke statistiske tester eller analyser hvor det er kontrollert for variabler som kommunestørrelse eller avstand til nærmeste sykehus. De finner for eksempel «ganske overraskende» at danske lokalpolitikere opplever flere aksjoner for å beholde sykehustilbud, sammenliknet med norske kommunepolitikere. Hvis vi antar at antall sykehusaksjoner er identisk i de to landene, og vi tar i betraktning at det er over fire ganger så mange kommuner i Norge som i Danmark, vil det ikke da være økt sannsynlighet for at en dansk lokalpolitiker opplever en sykehusaksjon i sin kommune? En del variasjon og funn kunne med fordel ha blitt gjenstand for mer dyptpløyende statistiske analyser.
I avslutningskapitlet konkluderer forfatterne: «Vi har ikke funnet grunnlag for å si at det ene helsevesenet er bedre eller dårligere enn det andre». Verken valg av datamateriale eller analyser tilsier at studien kunne besvare et slikt spørsmål. Informasjon om kvalitetsmålinger, ressursbruk eller brukererfaringer er ikke tatt i betraktning, noe som vil måtte inngå i en slik helhetlig sammenlikning av to helsesystemer.
Det er lite lærdom å hente fra denne sammenliknende studien, slik jeg leser avslutningskapitlet. Forfatterne peker på at det vil være samordningsutfordringer i alle organisasjoner og er generelt skeptiske til store strukturelle reformer i helsevesenet. Velfungerende helsesystemer kjennetegnes ved god integrasjon på tvers av ulike nivåer og organisatoriske enheter av en viss størrelse. På dette punktet mener jeg Danmark har gjort noen grep med hensyn til kommunestrukturen som vi bør interessere oss for og studere nærmere.
