Lizza, John P.
Potentiality
Metaphysical and bioethical dimensions. 276 s, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2014. Pris USD 50
ISBN 978-1-4214-1174-3
Hva mener vi med at «skaden er irreversibel» slik at videre behandling er nytteløs? Eller med at «fosteret har rett på beskyttelse», eksempelvis etter svangerskapsuke 12? I begge ender av livet møter vi spørsmålet om når biologisk liv kan avsluttes. I begge tilfeller må vi vurdere «moralsk status». John Lizza peker i sin antologi Potentiality på at spørsmål om moralsk status og irreversibel tilstand koker ned til hva vi mener med potensialitet: Har fosteret potensial til å bli en person? Har den skadede potensial til å komme til bevissthet og «bli seg selv»? Kjernen i potensialitetsargumentet er at noen av de rettighetene som en person har, også gjelder for samlede enheter som har potensial til å bli en person (igjen).
Antologien er delt i tre deler med blant annet tekster av ledende filosofer og bioetikere, som Peter Singer og Joel Feinberg. Den første delen består av filosofiske drøftinger av hva som menes med potensialitet og andre tilsvarende termer innen bioetikk. Den andre delen består av tekster som bruker potensialitet i debatten om fosterets moralske status, abort og bruk av stamceller i forskning. Den tredje og siste delen setter søkelyset på potensialitet på slutten av livet, og særlig ved ulike definisjoner av død.
I tillegg til et nennsomt utvalg av tekster gir John Lizza en nyttig og oversiktlig introduksjon om potensialitet. Han viser hvordan potensialitetsargumentet finnes i en rekke varianter, og hvordan potensialitet henger nøye sammen med begreper som disposisjon og mulighet (possibility). I tillegg viser han hvordan kritikken av potensialitet i hovedsak har rettet seg mot én bestemt forståelse av potensialitet. Eksempelvis avviser Peter Singer og andre potensialitet, fordi det skulle gi prinsen samme rettigheter som kongen (fordi han har potensialitet til å bli konge), og fordi potensialitetsargumentet gir absurde følger, slik som at også sæd- og eggceller har krav på beskyttelse, siden de potensielt kan bli til personer. Lizza viser hvordan slike innvendinger bare gjelder for enkelte forståelser av potensialitet, og at den som vil argumentere troverdig for abort, stamcelleforskning og organdonasjon på bakgrunn av irreversibelt opphør av hjerte- og åndedrettsfunksjonen, må skjerpe argumentasjonen og ta potensialitetsargumentet på alvor.
Boken er derved en nyttig tankevekker for tilhengere og motstandere av de mest brennbare temaene i moderne bioetikk: spørsmål om liv og død – om tilblivelse og opphør. Den samler sentrale tekster som argumenterer både med og mot potensialitetsargumentet. De teoretiske aspektene som boken drøfter, er høyst relevante for konkrete problemstillinger, slik som abort, assistert befruktning, fosterdiagnostikk, behandlingsavslutning, organdonasjon og stamcelleforskning, for å nevne noen. Selv om dette nok er en bok som blir mest lest av dem som er spesielt interessert i grunnlagsspørsmål i medisinen, kan den med letthet anbefales til alle som mener at de har begrunnede svar på noen av medisinens vanskeligste spørsmål.
