«Beklager, men bagasjen er uteblitt og blir ettersendt så snart den foreligger».
Illustrasjonsfoto: Thinkstockphoto
Dessverre har jeg ubekymret latt toalettsakene med Marevan ligge i kofferten under flyturen til Kreta. Vel, det er vel ikke så farlig – det har skjedd tidligere i utlandet og har ordnet seg raskt på apoteket, selv om man må være obs på at warfarin-tablettene kan ha en annen styrke. Men etter sonderinger på apotek og med legevaktlege i vår lille by på sørkysten, viser det seg at warfarin ikke er å oppdrive. I stedet fikk jeg forskrevet Sindron (acenokumarol) 4 mg, som tydeligvis er førstehånds vitamin K-antagonist (VKA) her. Verken legen eller apoteket var sikre på hvordan dette skulle doseres i forhold til warfarin.
Jeg ringer til Norge, til legemiddelfirmaet som produserer Sindron. Disse forhører seg også med produsenten av warfarin i Norge, men ingen kunne dessverre bidra til å oppklare dette. De kunne imidlertid opplyse at warfarin skulle være å få tak i overalt. Det viste seg ved nærmere undersøkelse at «overalt» i dette tilfellet var Aten! Fortsatt ingen bagasje.
Jeg kontaktet så kolleger i Oslo, som fant dokumentasjon (1 – 3). Jeg merket meg følgende fra de engelske retningslinjene: «There is very little evidence available to suggest a suitable transistion protocol for all patients switching from one VKA to another. Washout periods, bridging therapy and treatment overlaps must be made on a case to case basis by the clinician looking after the patient» (3, s 15).
Grovt regnet ser det ut til at konverteringsfaktoren for warfarin-acenokumarol er ca 2 : 1, dvs at acenokumarol er omtrent dobbelt så sterkt som warfarin (og at én tablett Sindron 4 mg vil tilsvare i overkant av tre tabletter Marevan 2,5 mg).
Omsider kom bagasjen til rette, nærmere to døgn forsinket, og alt ordnet seg. Men man bør være oppmerksom på at det kan være problematisk å finne en trygg erstatning for Marevan i utlandet.
