Både dialog og konferanse betyr samtale, og derfor blir dialogkonferanse et selvrepeterende uttrykk.
Dialogkonferansen 2014 om ledelse og sykehus er omtalt i Tidsskriftet som en viktig møteplass (1). Selv har jeg grunnet på hva neologismene «dialogkonferanse» og «dialogmøte» betyr og har derfor søkt leksikal hjelp. Ifølge Ordbok for underklassen er dialogmøter en utbredt aktivitet i forvaltning og helseinstitusjoner. Ordet dialogmøte er en manipulasjon av språket for å opphøye ledere til personer med mytiske egenskaper (2).
I norsk dagligtale betyr dialog samtale mellom to eller flere personer (3). I møter og konferanser er det som regel to eller flere personer som taler sammen. Dialogmøter og dialogkonferanser er følgelig pleonasmer, noe vi lærte på skolen at vi skulle unngå.
Ordbokens forfattere skriver at dialog kommer fra gresk og latin og er sammensatt av ordene dia, som betyr to, og logos, som betyr ord, tale eller fornuft. Forfatterne er på villspor. Dia er en gresk preposisjon som betyr gjennom, mellom, ved eller liknende, slik medisinere kjenner den i diabetes og diagnose. Når ordbokforfatterne skriver at dia betyr to, kan de ha tenkt på prefikset di, som i kjemisk sammenheng betyr to eller to ganger, som i dimetyl og dioksyd.
Tallet to heter duo på både gresk og latin. Ordet dialog som forstavelse gir liten mening til rotordene konferanse og møte. Kanskje neste års dialogkonferanse blir avmytisert til Leder- og sykehuskonferansen 2015?
