Heter det rist flasken eller ryst flasken? Svar: Begge deler, men ryste brukes helst om følelser.
«Ryst flasken» står det fremdeles på mange etiketter. I eldre riksmål var «ryste» nærmest enerådende normalform, men i «moderne sprogbruk har denne variant fått en avgrenset, figurlig betydning» (2), om det å bli oppskaket. Foto: Erlend Hem
Riste og ryste er varianter av samme ord. De hadde opprinnelig samme betydning, men i moderne norsk er det blitt en forskjell. Riste brukes oftest i konkrete sammenhenger, dvs. om noe som beveges fort frem og tilbake, slik som i: Han ristet på hodet; de ristet ned eplene av treet; rist flasken godt før bruk. Ryste kan ha samme betydning, men blir i tillegg ofte brukt for å uttrykke følelser: Vi ble rystet da vi hørte om overfallet; boken var rystende lesing (1). Et skoleeksempel på riktig bruk av begge former er derfor: Det var en rystende opplevelse å bli ristet våken av politimannen (2).
I dag oppfattes nok ryste som noe talespråksfremmed og kanskje gammeldags. Mange vil av den grunn ikke bruke det (3). I Tidsskriftets nettutgave er ordet registrert brukt kun én gang: «Likevel er dette en medrivende bok, som har potensial til virkelig å ryste leserens verdensbilde» (4). Men det er flere eksempler på at riste brukes i ikke-konkret betydning, f.eks. «Far lærte meg at man må riste av seg nederlag og gå videre uten å dvele ved dem» (5) og «Den er også et forsøk på å riste av seg pasientrollen og uførhetsstemplet» (6).
Min erfaring er at legemidler ofte har påskriften ryste. Et søk på felleskatalogen.no bekrefter dette. Ryste lever her i beste velgående. Ordet gir ni treff på felleskatalogtekster og 54 på pakningsvedlegg. Tilsvarende tall for riste er 79 og 107. Samlet utgjør altså ryste 34 %. Samme mønster er det for ryst versus rist (36 %). Forfatteren André Bjerke (1918 – 85), som var riksmålsmann, argumenterte i 1960-årene for at det heter å riste flasken, men at formen ryste ennå kan «holde stand i apotekersproget» (2). Det gjelder visst altså fortsatt.
Substantivet av riste er risting: Ristingen på toget var en påkjenning; intens hoderisting, mens det å bli rystet kalles rystelse: Rystelsene var store under jordskjelvet; han pådro seg en hjernerystelse (1). Ryste er den tradisjonelle, dansk-norske formen (2) og finnes ikke i nynorsk. Der heter det ikke hjernerystelse, men hjerneristing eller heileskaking (7). Ordparet ryste/riste har flere paralleller. I moderne norsk kan vi fortsatt ane en nyanseforskjell på kold/kald, rinne/renne, sort/svart og syd/sør (8).
