VIDEO
Som liten jente tenkte jeg at legeyrket måtte være fint – da kunne jeg hjelpe andre. Jeg vet ikke når medisinstudiet ble et reellt mål. Jeg tok ingen realfag på videregående skole, og måtte innom Bjørknes privatskole. Studier i Norge var det eneste alternativet for meg da, å reise til Øst-Europa så jeg på som et direkte nederlag. Karakterer begrenset meg – jeg reiste til Ungarn.
Det er den beste beslutningen jeg har tatt! Man kan si hva man vil om helsesystemet i Ungarn generelt, og hersketeknikkene som herjer blant professorer spesielt – jeg ville ikke valgt annerledes. Foruten solid teoretisk kunnskap fikk jeg mange erfaringer og egenskaper; utholdenhet, nysgjerrighet og uavhengighet – og jeg lærte verdien av hardt arbeid og gode venners støtte.
Som turnuslege i Tønsberg er det ikke vanskelig å se at vi har det godt i Norge. Hva hadde pasientene sagt om de måtte ha med eget toalettpapir og håndsåpe når de skulle legges inn? Eller om ansatte måtte kjøpe egne uniformer? Det var en vanlig situasjon i Budapest – da sparer de penger som kan brukes på medisiner og annet utstyr.
Som fersk turnuslege ble jeg tatt veldig godt imot, og samtidig kastet ut i det. Etter å ha jobbet halvannet år er min overordnede visjon fortsatt den samme – nemlig ønsket om å hjelpe. I hverdagen er det derimot krigen mot DIPS og klokken som regjerer. I et travelt akuttmottak er produksjon av innkomstjournaler det aller viktigste, tiden tilbringes mer med hendene på tastaturet, enn på pasienten. Samtidig lærer jeg jo vanvittig mye hver eneste dag! Jeg har aldri angret – hverken på valg av studiested eller yrke.
Se videointervju her:
http://legeforeningen.no/derfor
