Gupta, Mona
Is evidence-based psychiatry ethical?
202 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2014. Pris GBP 30
ISBN 978-0-19-964111-6
Forfatteren er en kanadisk psykiater som har forsvart sin doktorgrad om etikkens plass i evidensbasert medisin (EBM), særlig innen psykiatri, ved universitet i Toronto. Hun utførte en etisk analyse av den sentrale litteraturen. Dessuten intervjuet hun fagfolk som enten hadde utviklet evidensbasert medisin, hadde jobbet med å innføre den i psykiatrien eller hadde analysert filosofiske aspekter. Forfatteren formidler avhandlingens analyser av evidensbasert psykiatri og etikk til interesserte fagfolk. Intervjuene gjør boken spesielt interessant.
I første halvdel drøfter forfatteren evidensbasert medisin og dens verdigrunnlag. Hun påviser at positivismen har påvirket vitenskapssynet til evidensbasert medisin og dens rangering av forskningsmetoder. En påstand om at evidensbasert medisin er verdinøytral påvises ikke å være tilfelle. Hvert trinn i kunnskapsproduksjonen, så vel som trinnene i den kliniske beslutningsprosessen, er gjennomsyret av verdier, ikke minst etiske verdier. Nytteetikk påvises i litteraturen å være det etiske grunnlaget, men fagfolkene ser etikken i evidensbasert medisin mer nyansert enn dette.
Noen psykiatere har håpet at evidensbasert medisin skulle bli et godt middel til å imøtegå kritikeres påstander om at psykiatriske intervensjoner er uvitenskapelig og uetiske. I den andre halvdelen diskuterer forfatteren om dette er realistisk. Det som er tilfellet, skriver Gupta, er at psykiatrien strever med gjenstridige etiske spørsmål knyttet til hvordan psykisk sykdom og normalitet skal defineres, og menneskelige svar på psykisk lidelse forstås. Her har evidensbasert medisin lite å bidra med. Forfatteren anerkjenner det viktigste rådet: Vær veloverveid i bruken av evidens eller kunnskapskilde. Etter en grundig diskusjon konkluderer hun imidlertid med at det neppe er mulig å realisere en etisk basert evidensbasert psykiatri.
Forfatteren formulerer tre scenarioer for psykiatrien. For det første kan evidensbasert medisin være nyttig for enkelte kliniske problemstillinger, men målet om at den skal være grunnlaget for psykiatrien, er urealistisk. For det andre er alternativet til evidensbasert medisin forskjellig empirisk forskning som følger av problemstillinger som er spesielle for psykiatrien. Subjektiv opplevelse betyr for eksempel svært mye. For det tredje og siste bør etisk forskning styrkes for å få klarere grep på hvilke verdier som står på spill i psykisk helsetjeneste.
Boken er velstrukturert, saklig og friskt skrevet. Jeg anbefaler den til fagfolk som ønsker en kritisk drøfting av forholdet mellom evidensbasert medisin og etikk, ikke bare i psykiatrien, men i hele helsetjenesten.
