Alvsvåg, Herdis
Førland, Oddvar
Jacobsen, Frode F.
Rom for omsorg?
300 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 399
ISBN 978-82-450-1603-1
Denne boken handler om rom for omsorg, der «rom» er nærmere spesifisert som vilkår, relasjoner og omgivelser for omsorg. Det er en antologi med kapitler skrevet av 18 forfattere, alle sentrale personer fra omsorgsforskning og sykepleievitenskap.
På baksiden står det at målgruppen er studenter i helse- og sosialfag ved høgskoler og universiteter og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Boken må således oppfattes som en lærebok. Som sådan antas den å skulle formidle kunnskaper, verdier og holdninger til bruk i et fremtidig yrke. Undertegnede er altså ikke i målgruppen, men har fått boken til anmeldelse som vanlig leser.
Jeg har tidligere lest arbeider av flere av kapittelforfatterne med stor interesse. Denne gang var det imidlertid tungt stoff. En rekke av elementene som inngår i mellommenneskelig omsorg er problematisert og gjennomdiskutert, ofte med utgangspunkt i kjente filosofers og samfunnsviteres tanker og teorier. Litteraturlistene er omfattende, selv om det ikke alltid er lett å se hva som er varianter av det samme, eller tekster som bygger på hverandre. Rammeverket for å yte og å motta omsorg drøftes i detalj. Det er mye å tenke videre på.
En student vil sannsynligvis konsentrere seg om å tilegne seg det som står. En leser som ikke er under eksamenspress, vil kanskje tenke annerledes. Eksempel: Når det i flere kapitler henvises til den danske teologen og filosofen Knud Ejler Løgstrup (1905 – 81) og hans tilhengere, skjerpes interessen for hva andre har sagt og ment om de samme temaene. Leseren føler det som om boken representerer en «skole» innen omsorgsfagene, med et profesjonsbyggende siktemål.
Boken bygger opp et teoretisk fundament også for slike omsorgstanker og omsorgshandlinger som springer ut av normal mellommenneskelighet. Det er bra. Teoretisering kan imidlertid også føre til distanse. Jeg kan begynne å spekulere: Når en omsorgsperson er hyggelig og omtenksom mot meg når jeg trenger det, er det fordi vedkommende mener det som sies? Eller fordi det er tillært? I så fall vil jeg betakke meg, på samme måte som jeg nødig vil bli gjenstand for den såkalte kroppslige velværeberøringen som et av kapitlene omtaler.
Det er mye refleksjon mellom permene her. Men jeg synes ikke antologien som sådan gir leseren tilstrekkelig rom for selvstendig, uavhengig refleksjon. Den er for normativ for meg.
