Som fast leser av Tidsskriftet finner jeg det bekymringsfullt når en lederskribent finner noe bekymringsverdig, til og med flere ganger.
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
«Etter en bekymringsverdig økning sank antibiotikaforskrivningen i britisk allmennpraksis ganske betydelig i andre halvdel av 1990-årene» og «Svært mange vet ikke at det er helt vanlig – og ikke bekymringsverdig – å hoste i flere uker ved akutt bronkitt,» sto det i en lederartikkel i nr. 14/2014 (1).
Jeg ble en gang oppfordret til å delta i en «språkrøktergruppe» for Tidsskriftet, noe jeg anså beundringsverdig! Språket skal riktignok være i endring, men det får holde med at «resultat» er blitt erstattet av anglisismen «utkomme» (outcome), som på norsk betyr noe helt annet, og at en «rolle» er blitt til en «karakter» (character), som var noe vi fikk på skolen, ikke noe vi spilte i en film eller på teater.
Det er ille når barn ikke kan uttale «skj» og «Østfold-l» invaderer selv de «kondisjonerte klasser», men la ikke bekymringen bli «verdig» i Tidsskriftet!
