Dønvold viser interessante variasjoner i fordelingen av fødselsdager i befolkningen (1, 2). Konklusjonen hans, at «Studien kan bidra til bedre bemanningsplanlegging på fødselsklinikker», mener jeg imidlertid er villedende.
Dønvold mener å ha funnet at det fødes flere på datoer med lav tverrsum. Men som han selv peker på, skyldes dette en tendens til «avrunding» ved at flere rapporterer fødselsdager på datoene 1 og 2 samt datoer som slutter på 0 og 5, det som i demografi kalles for sifferpreferanse. Personer som ikke er helt sikre på sin fødselsdato har nemlig en tendens til å oppgi slike dager. De som er født i Norge etter folkeregisterets opprettelse i 1964 oppgir ikke selv sin fødselsdag til folkeregisteret, men innvandrere gjør det, og de har en betydelig overhyppighet av fødsler på disse dagene. Derfor er det så å si ingen overhyppighet av fødte på dager som slutter på 0 og 5, samt på de første dagene i måneden for de som er født i Norge, men for innvandrere er det en klar tendens til dette. Spesielt har mange av dem fått registrert 1. januar som fødselsdag dersom det har vært uklarhet om dagen.
For fødsler i Norge er det en klar underhyppighet av fødte i helger og på helligdager som 1. og 17. mai, julaften, 1. og 2. juledag (3). Det er altså ingen grunn til at bemanningsplanleggingen på fødselsklinikkene skal ta hensyn til Dønvolds funn.
