Samdal og Meland tar for seg et viktig tema når de diskuterer om det er overvekt eller vektfokus som er helseskadelig (1). Det er lett å være enig i påstanden om at stigmatisering av overvektige personer og vektfokus, spesielt hos barn og ungdom, er en uheldig utvikling. Det er god grunn til å påstå at helsemessige effekter av vektreduksjon og endret kosthold er overkommunisert i samfunnet, mens den anerkjent positive effekten av økt fysisk aktivitet ikke formidles tydelig nok.
Etter undertegnedes oppfatning er kroppsfikseringen vi opplever i dagens samfunn ikke et resultat av den vitenskapelige diskusjonen om en eventuell helseskadelig effekt av overvekt, men et uavhengig fenomen. Jeg er overasket over hvor lite nyansert Samdal og Meland fremstiller dette i debattinnlegget. Forfatterne oppgir hele 28 referanser, men underslår at noen av studiene som siteres har blitt sterkt kritisert i fagmiljøet. Samdal og Meland siterer i stor grad fra Campos og medarbeidere (2). Hele syv kommentarer, delvis i sterke ordelag, om denne artikkelen har blitt publisert i samme tidsskrift. Det har blant annet blitt stilt spørsmålstegn ved Campos og noen av medarbeidernes faglige kvalifikasjoner (3). Det ble skrevet at Campos og medarbeidere har lest litteraturen selektivt og trukket feilaktige konklusjoner (4) og at det ikke hersker tvil om at overvekt medfører alvorlige helsemessige konsekvenser (5). I den store metaanalysen fra Flegal og medarbeidere (6)som siteres, konkluderes det med at personer med moderat overvekt (BMI 25-30) har en lavere mortalitet enn «normalvektige». Dessverre har studien så omfattende og alvorlige metodiske feil at konklusjonen med all sannsynlighet er feil (7).
Undertegnende vil ikke utmatte leserne med en detaljert gjennomgang av alle påstander som er fremsatt i Samdal og Melands debattinnlegg. Jeg vil derimot oppfordre til vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon også i kommentarer og debattinnlegg i Tidsskriftet. Forfattere i vitenskapelige stillinger har et betydelig ansvar når de uttaler seg om temaer som ligger i grenseland mellom vitenskap og samfunnsdebatt.
Litteratur
1) Samdal GB, Meland E. Er det overvekt eller vektfokus som er helseskadelig? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2247 - 8
2) Campos P, Saguy A, Ernsberger P et al. The epidemiology of overweight and obesity: public health crisis or moral panic? Int J Epidemiol 2006; 35: 55 - 60.
3) Rigby N. Commentary: counterpoint to Campos et al. Int J Epidemiol 2006;35: 79-80
4) Soowon K, Popkin BM. Commentary: Understanding the epidemiology of overweight and obesity—a real global public health concern. Int J Epidemiol 2006; 35: 60-67.
5) Stevens J, McClain JE, Tuesdale KP. Commentary: Obesity claims and controversies. Int J Epidemiol 2006;35: 77-78.
6) Flegal KM, Kit BK, Orpana H et al. Association of all-cause mortality with overweight and obesity using standard body mass index categories: a systematic review and meta-analysis. JAMA 2013; 309: 71 - 82.
7) Tobias DK, Hu FB. Does being overweight really reduce mortality? Obesity 2013; 21: 1746-49