Riiskjær, Erik
Patienten som partner
En nødvendig idé med ringe plads. 377 s, tab, ill. Odense: Syddansk Universitetsforlag, 2014. Pris DKK 299
ISBN 978-87-7674-821-0
Økonomer og administratorer får mye tyn av helsepersonell for tiden. Fortjent eller ikke, det kan være en god idé å kikke på hva de skriver. Erik Riiskjær er økonom med særlig interesse for organisering. Han er sjefkonsulent ved CFK – Folkesundhed og Kvalitetsudvikling i Region Midtjylland (www.cfk.rm.dk), rådgiver for Danske Patienters Videnscenter for Brugerinddragelse og underviser ved masterutdanningene ved Syddansk Universitet. Utgivelsen springer ut av et forskningsprosjekt om pasienttilfredshet i et organisatorisk utviklingsperspektiv. I motsetning til mange forskere, som ser seg ferdig med et forskningsprosjekt når de vitenskapelige artiklene er publisert, har Riiskjær valgt å se forskningsfunnene i et større perspektiv med denne boken.
Boken har fire deler, én om teori og metode, én om pasientroller og -opplevelser, og én om krefter bak institusjonell praksis, samt en del som peker mot en visjon om pasientene som partnere i helsetjenesten. Det teoretiske utgangspunktet er institusjonell organisasjonsteori. Metoden er hermeneutisk og bygger på flere typer datagrunnlag, mye litteratur, pasienttilfredshetsundersøkelser og intervjuer. Ulike pasientroller og betydningen av såkalt pasientsentrering gjennomgås. Hvordan institusjonell praksis utvikler seg i lys av herskende logikker, offentlig styringslogikk, markedslogikk, legeprofesjonslogikk og pleieprofesjonslogikk, belyses grundig. Bokens konklusjon utkrystalliserer seg i tittelen.
Leger med interesse for helsetjenestens plass i samfunnet, og særlig de som er opptatt av sykehusenes rolle og funksjon, vil ha glede av denne boken. Også forskere på vei inn i helsetjenesteforskning vil her finne en god guide til forståelsen av de store utviklingstrekkene de siste tiårene. Jeg synes forfatteren har tatt et godt grep ved å beskrive strømmen av styringsideer, peke på hvordan de omsettes i praksis, hvilke strukturer som berøres og mekanismer som settes i spill, og endelig hvordan effekten blir for pasientene. Dette presenteres regelmessig i oversiktlige tabeller.
Forfatteren pretenderer ikke å være en objektiv observatør, men han beskriver fordeler og ulemper ved ulike styringslogikker ganske balansert. Jeg går ikke god for hvor dekkende boken er for økonomers forståelse av helsetjenesten, men konstaterer at her var mye å lære for meg. Teksten er preget av omfangsrik lesning (28 sider litteraturreferanser) og klar skriftlig fremstillingsevne. Det er dansk helsestell som er emnet, men praktisk talt alt er relevant for norske forhold. Jeg vil anbefale boken spesielt sterkt til helsepolitikere og Legeforeningens tillitsvalgte.
