Old Drupal 7 Site

En kritisk analyse av evidensbevegelsen

Vegard Bruun Wyller Om forfatteren
Artikkel

Skaftnesmo, Trond

Evidensbasering

Det nye sannhetsmaskineriet. 198 s, tab, ill. Stavanger: Paradigmeskifte Forlag, 2013. Pris NOK 285

ISBN 978-82-93238-08-8

«Evidens» er et av vår tids honnørbegreper. Klinisk praksis bør «evidensbaseres» – det samme kreves i økende grad for virksomheten innen andre samfunnssektorer, som utdanning og politikk. Motforestillinger blir lett parkert – for hvem kan egentlig være mot kunnskap?

Denne boken bringer en sårt tiltrengt kritisk analyse av evidensbevegelsen, blant annet ved å påvise dens normative karakter. For det er ikke snakk om et verdinøytralt, kontekstfritt eller objektivt fenomen, men nettopp en «bevegelse» med vitenskapshistoriske, sosiologiske og ideologiske røtter. Forfatteren gir en grundig fremstilling av slektskapet mellom evidensbevegelsen og det positivistiske vitenskapssynet. Videre analyseres sammenhengen med bestemte former for politikk og maktutøvelse: «Kunnskapsproduksjonen» (merk industrispråket!) innenfor evidensbevegelsen gir opphav til veiledere og retningslinjer, som i sin tur danner grunnlag for byråkratiske og juridiske kontrollsystemer. Skaftnesmo påviser en forbindelse til New public management og hevder at «evidensbevegelsen er en del av en større kulturstrøm […] en mektig impuls i retning av Teknopolis: et samfunn som setter det teknologidrevne systemet foran subjektet.» Han er særlig bekymret for denne utviklingen innenfor skolesektoren, fordi den profesjonelle yrkesutøver undermineres: God undervisning kan ikke alene sikres gjennom evidensbaserte retningslinjer for pedagogisk virksomhet, men forutsetter også en inspirert, erfaren og profesjonell lærer. Tilsvarende gjelder for helsevesenet: God pasientbehandling handler om mer enn å slå opp i de siste «guidelines» – det kreves også noe så gammeldags og subjektivt som klinisk skjønn.

Bokens fremste styrke er det brede perspektivet, der leseren presenteres for grundige filosofiske, historiske og sosiologiske analyser. Videre unngår forfatteren å havne i motsatt ekstremposisjon – han er nøye med å fremheve hvordan evidensbevegelsens mål og metode har avgjørende betydning for vitenskapelig innsikt og profesjonell praksis. Skaftnesmos anliggende er ikke å lansere et alternativ, men å «gjøre verden hel igjen» slik at ulike vitenskapelige metoder og profesjonell erfaring ikke ses som konkurrerende kilder til innsikt, men kan supplere hverandre.

Bokens svakhet er en litt uoversiktlig disposisjon kombinert med en viss ordrikdom. Den hadde tjent på strammere redigering. Den anbefales like fullt varmt til alle som er opptatt av grunnleggende utviklingstrekk i vårt eget fag – og i samfunnet for øvrig.

Anbefalte artikler