Grønningsæter, Arne Backer
Kristiansen, Hans Wiggo
Lescher-Nuland, Bjørn R.
Holdninger, levekår og livsløp
Forskning om lesbiske, homofile og bifile. 187 s, tab. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Pris NOK 359
ISBN 978-82-15-02224-6
Denne utgivelsen har som mål å presentere forskning om LHB-populasjonen (lesbiske, homofile og bifile) i Norge. Målgruppen er ikke klart definert, men er nok, foruten LHB-populasjonen selv, myndigheter og organisasjoner som arbeider med LHB-spørsmål.
Boken består av åtte kapitler av ulike forfattere og omhandler temaer som holdninger til homoseksualitet i befolkningen, lesbiske, homofile og bifile med nedsatt funksjonsevne, hiv blant menn som har sex med menn, lesbiske, homofile og bifile i arbeidslivet, lesbiske personers møte med helsevesenet og, til slutt, aldring og omsorgsbehov i LHB-populasjonen.
Bak kapitteloverskriften «Lesbisk selvtillit i møtet med legen» skjuler det seg en utmerket oversikt over de metodiske problemene med LHB-forskningen i Norge og internasjonalt. Hva vil det si å være lesbisk eller homofil? Tar studiene innover seg at seksuell orientering omfatter tiltrekning, atferd og identitet? Er materialet representativt? LHB-studiene baserer seg nærmest utelukkende på tilgjengelighetsutvalg – kan funnene her sammenliknes med data for den heterofile befolkningen fra representative befolkningsundersøkelser? Hva er overførbarheten til hele LHB-populasjonen når deltakerne er rekruttert gjennom LHB-organisasjoner eller på møtesteder for lesbiske, homofile og bifile? Er antallet deltakere høyt nok? For det meste av LHB-forskningen i Norge er svaret nedslående. Det som finnes av representative befolkningsundersøkelser, for eksempel Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2010, har for lavt antall ikke-heterofile til at man kan trekke konklusjoner relatert til seksuell orientering. Det er et stort innslag av kvalitative metoder i de norske LHB-studiene, og her stiller særlig problemene med rekrutteringsutvalg store krav til hvordan funnene presenteres. Forfatterne av ovennevnte kapittel, Bjørkman og Malterud, viser hvordan kvalitative data kan presenteres på en nøktern måte og bidrar til å kaste lys over kvantitative funn.
Det gamle kravet om mer forskning gjelder altså også her. Forskning er nødvendig for å identifisere områder hvor det fremdeles er en skjevfordeling, og hvor det er behov for tiltak. Flere internasjonale undersøkelser viser en økt forekomst av psykiske lidelser, særlig hos kvinner og unge. Minoritetsstress – tilleggsbelastningen man blir utsatt for som følge av sin minoritetsposisjon – er veldokumentert, det samme er forbindelsen mellom stigma og helseproblemer. Utfordringen blir så å velge riktige tiltak for å bøte på skjevfordelingen, og her er vi på enda tynnere is forskningsmessig.
