Gordon, Jill
Macnaughton, Jane
Rudebeck, Carl
Medical humanities companion. Volume four: Prognosis
132 s. London: Radcliffe Publishing, 2014. Pris GBP 28
ISBN 978-1-84619-555-6
Dette er den fjerde boken i en serie kalt «Medical humanities companion». De tre tidligere bøkene har tatt for seg henholdsvis symptomer, diagnose og behandling. Medical humanities, på norsk medisinsk humaniora, refererer til et tverrfaglig perspektiv på medisin. Humanistiske fag (litteratur, filosofi, etikk, religion, historie), samfunnsvitenskapelige fag (sosiologi, antropologi, kulturstudier, psykologi) og kunstfag (litteratur, teater, film, bildekunst) anvendes til å se medisinen i en større menneskelig sammenheng. Et slikt perspektiv er nyttig for å belyse våre forventninger til medisinen og forholdet mellom medisin og vår forståelse av helse og velvære.
I innledningskapitlet blir vi presentert for noen personer og problemstillinger relatert til deres sykdom og pasientrolle. Disse har hjulpet forfatterne til en bedre forståelse av hva det vil si å oppleve et symptom, få en diagnose og motta behandling, står det i introduksjonen. De ti forfatterne har erfaring fra akademisk virksomhet og klinisk praksis, åtte av dem innen medisinsk humaniora, og samtlige har en klinisk spesialitet, flest innen allmennmedisin.
Kapitlene tar for seg prognose og relaterte temaer på ulike måter, og belyser dem grundig. Dette gjelder prognostiske problemstillinger både på individnivå og på populasjonsnivå. Det gjøres et poeng av legers plikt til å prognostisere, det vil si til å informere pasientene om den prognosen vi oppfatter som riktigst. Legers ulike beveggrunner for ikke å ville formidle prognose diskuteres. Frykten for å frata pasienter håp er et av flere dilemmaer som belyses. Også kapitlene med et samfunnsperspektiv er problematiserende. Hvor er for eksempel balansepunktet mellom å medikalisere alderdommen og å lindre alderdommens plager? Er det så lurt med forebyggende behandling av risikofaktorer? Hva gjør det egentlig med vårt syn på egen helse om vi må ta for eksempel statiner daglig i årevis?
Temaer som medikalisering, risikovurdering og behandling av risikofaktorer er ikke nye. Boken løfter imidlertid disse og andre temaer og belyser dem fra flere innfallsvinkler. Det gir en kilde til refleksjon hos i alle fall denne leseren, og inspirerer til problematisering av egne standpunkter.
En potensiell fare med slike tekstsamlinger er at de kan mangle sammenheng, eller kan by på unødvendige gjentakelser. I så måte synes jeg denne er eksemplarisk. Her refereres det til andre bidragsyteres kapitler, både i denne og i tidligere bøker i serien.
Alt i alt er dette en givende bok, om enn litt vanskelig tilgjengelig. Jeg tror den vil være inspirerende for akademikere med interesse for medisinsk filosofi og etikk, og for klinikere uten nevneverdig erfaring med medisinsk humaniora.
