Ghigo, Ezio
Porta, Massimo
Diabetes secondary to endocrine and pancreatic disorders
183 s, tab, ill. Basel: Karger, 2014. Pris CHF 168
ISBN 978-3-318-02597-2
Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten møter jevnlig pasienter med dysglykemi. Langt de fleste har diabetes type 2. Dette er imidlertid en eksklusjonsdiagnose. Både autoimmunitet og dysglykemi grunnet andre tilstander må vurderes, for eksempel andre hormonforstyrrelser og sykdommer i pancreas. Disse tilstandene er i dag lite dekket i litteraturen. Meget beskrivende har American Diabetes Association bare avsatt 188 ord til tilstandene i sin nyeste definisjon og beskrivelse av diabetes (1). Evidensen er mangelfull da store studier som «The UK prospective diabetes study» (UKPDS) og «The diabetes control and complications trial» (DCCT) ekskluderte pasienter med sykdommer i pancreas, og offisielle rekommandasjoner og guidelines er fraværende.
Forfatterne har tatt for seg nettopp dette området og satt søkelys på to kliniske problemstillinger: 1) bakgrunn, utredning og behandling av diabetes hos pasienter med andre kjente hormonelle forstyrrelser og 2) når man skal mistenke sekundær diabetes. Dermed er denne utgivelsen høyst relevant ikke bare for endokrinologer, men også for størstedelen av indremedisinere generelt.
Boken er delt i tre deler. Del 1 vedrører hormonelle forstyrrelser som sekundært kan gi diabetes, og del 2 omhandler sykdommer i pancreas som medfører diabetes. Del 3 er en oppsummering med klinisk fokus. Kapitlene i første og andre del er regelrette oversiktsartikler, skrevet av grupper av forfattere, de fleste med høy personlig «impact factor». Ulempen er at kapitlene har litt varierende struktur, og språket bærer tidvis preg av at forfatterne ikke har engelsk som førstespråk. Dette oppveies dog av at det er personer med enestående oversikt over sine egne subspesialiteter som har fått lov til å føre pennen.
Den tredje delen er skrevet av bokens redaktører og binder de enkelte kapitlene sammen i en kort oppsummering, men der blikket samtidig løftes, slik at spørsmålet om når sekundær diabetes skal mistenkes, kan besvares. Men fordi antall sykdomsentiteter er for høyt og evidensen for liten til å anbefale kostnadskrevende systematisk screening, blir anbefalingene her lite håndfaste.
Boken kan varmt anbefales til målgruppen. Den er relativt kortfattet, anbefales først lest i sin helhet og kan deretter tjene som oppslagsbok. «If all you have is a hammer, everything looks like a nail» er tilskrevet Abraham Maslow. Dette gjelder også innen diabetes – uten viten om de spesielle kliniske entiteter overses de. Hverdagen blir mer givende, både for klinikeren og for disse pasientgruppene, etter å ha lest denne boken.
