Goth, Ursula Småland
Folkehelse i norsk perspektiv
275 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 425
ISBN 978-82-05-46395-0
Denne nye boken om folkehelse er skrevet for dem som er engasjert i folkehelsearbeid og planarbeid i kommunene, men er også rettet mot helsefagstudenter på bachelor- og masternivå.
Dessverre er dette blitt en usammenhengende og ofte forvirrende fremstilling av utfordringene og metodene i norsk folkehelsearbeid. Boken består av 12 kapitler skrevet av enkeltforfattere, men vurdert og godkjent av fagfeller. Til tross for denne kvalitetssikringen finner jeg mange språklige uklarheter og merkelige formuleringer. Noen eksempler:
«Alternativt ser vi at det eksperimentelle designet, som inkluderer randomiserte kontrollerte studier, undersøker opptil flere bestemte variabler samtidig som designet ofte ikke klarer å formidle helhetsbildet» (s. 49).
«Depresjon og angst sammen med lengre tids arbeidsledighet, bidrar til økt hyppighet av psykiske plager, primært angst og depresjon» (s. 107).
«Dårlig sammensatt kosthold anses ikke lenger for å være hovedårsaken til dødelighet når det gjelder hjerte- og karsykdommer, som fortsatt er årsaken til halvparten av dødsfallene i Norge (Jenum mfl. 2007, SSB 2012). Dårlig kosthold har fortsatt stor betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom» (s. 144).
Det er dessuten mange trykkfeil og formelle feil når det gjelder referanser. De enkelte kapitlene har svært varierende kvalitet, fra det katastrofalt dårlige (som kapittel 3 om metodiske utfordringer, hvor forfatterne hjelpeløst forsøker å gi en oversikt over vitenskapsteori, forskningsdesign og statistiske mål på 15 sider) til de få gode (kapittel 9 om helsesøster og kapittel 12 om arbeidshelse). Et pluss er at boken omhandler migrasjonshelse og diskuterer kommunikasjon i et flerkulturelt perspektiv.
En betydelig overlapping mellom mange av kapitlene trekker ned. Det blir nærmest parodisk at den velkjente figuren med helsedeterminanter av Dahlgren og Whitehead trykkes ikke mindre enn fem ganger! For en uinnvidd leser er det også forvirrende å måtte vente til side 167 for å få en oversikt over ulike strategier i forebyggende arbeid. Innledningskapitlet («Et historisk perspektiv») kunne med fordel utelatt tre århundrer og heller bedre beskrevet hvordan folkehelsearbeidet i dag er organisert, og hvilke folkehelseutfordringer Norge nå står overfor. Boken legger størst vekt på kjente atferdsfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet, mens røyking, alkohol og andre rusmidler behandles nokså stemoderlig. De store utfordringene innen psykisk helse og helsebegrunnet frafall i skole/arbeidsliv burde også vært viet mer plass.
Alt i alt en bok som lider av for liten grundighet i det redaksjonelle arbeidet, men også av for svakt faglig nivå i mange av bidragene.
