Schei, Edvin
Lytt
Legerolle og kommunikasjon. 334 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2014. Pris NOK 489
ISBN 978-82-450-0928-6
Edvin Schei har lang erfaring som allmennlege og som underviser og forsker ved Universitetet i Bergen. Her beskriver han en allmennmedisinsk hverdag. I innledningen takker han pasienter og kolleger på legekontoret og «tenkende kolleger i norsk allmennmedisin».
Det er ni kapitler samt prolog, epilog, litteraturliste og stikkordregister. Hvert kapitel innledes med en fantasifull og nærmest karikerende tegning. Underveis presenteres 70 fortellinger og refleksjoner fra pasientmøter, og det er til sammen 195 fotnoter. Det følger også med et laminert innleggskort med gode råd til legen i stikkordform, som bl.a.:
Ikke grav uten grunn
Ikke vik unna intimitet
Snapp opp hint, kroppsspråk
Den som mottar informasjon skal snakke mest
Del makten – spør pasienten om tillatelse før du handler
Det første kapitlet inneholder beskrivelser og definisjoner av allmennmedisin og pasientsentrert medisin. Kapittel 2 handler om konsultasjonens struktur og oppbygning, bygd på den mest anvendte modellen i internasjonal sammenheng (Calgary-Cambridge Guide), med sju faser/funksjoner. Her presenteres spesifikke ferdigheter i det å lytte, observere og kommunisere som kan være nyttige for hver av fasene/funksjonene. Kapittel 3 omhandler livslang læring og refleksjon over egen praksis, og i kapittel 4 dokumenteres bl.a. viktigheten av å få frem pasientens perspektiv. Kapittel 5 inneholder temaer som legemidler og bygging av allianser. I kapittel 6 gis det gode råd om hvordan legen kan håndtere spesifikke utfordringer og situasjoner som for eksempel sykmelding, vanedannende medikamenter, rus og rusmisbruk, barn og bekymrede foreldre, medisinsk uforklarlige plager (MUPS), seksuell dysfunksjon, psykotiske pasienter, aggressive pasienter, ustoppelig pratsomme pasienter, smerteplagede pasienter og uheldige hendelser. Kapittel 7 handler om kultur- og språkforskjeller og bruk av tolk, i kapittel 8 beskrives sårbarhet, motstandskraft og skam, og i kapittel 9 finnes bl.a. en innføring i prinsipper for kognitiv terapi og for samtaler om livsstilsendring. Vurdering av suicidalitet, som er en særlig utfordrende situasjon for legevaktleger, er bare omtalt i form av en kasuistikk og da under overskriften Når pasienten er irrasjonell.
Denne utgivelsen inneholder mange kloke ord og gode refleksjoner omkring pasientmøtene hos en allmennlege, og forfatteren evner å se legegjerningen i et samfunnsmessig, eksistensielt og filosofisk perspektiv. Mange av kasuistikkene er beskrevet på en måte som engasjerer leseren.
Jeg vil tro at boken vil ha størst nytte for turnusleger og andre nyutdannede som skal arbeide som fastlege eller legevaktlege.
