Skants, Petter
Omsorg i kriser
Håndbok i psykososialt støttearbeid. 2. utg. 259 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 385
ISBN 978-82-05-46713-2
Sjømannskirken har gjennom 150 år fått erfaring med hvordan møte mennesker i krise i utlandet. Denne boken kan anbefales som en god håndbok for dem som skal lage beredskapsplaner for bedrifter, organisasjoner, utenrikstjenesten eller kommuner, både i Norge og i utlandet. Den gir en god oversikt over hvordan man kan møte mennesker rammet av alvorlige hendelser som ulykker, kriser eller katastrofer.
De faglige rådene er godt begrunnet ut fra dagens kunnskap om forståelse av krisereaksjoner, og hva som hjelper. Boken dekker relevante temaer. Den er praktisk og kan brukes som oppslagsverk, og det er enkelt å finne nyttig informasjon i bokens12 kapitler og i vedlegg (45 s.). Her er flere nyttige tips i sjekklister for bl.a. varsling, risiko- og sårbarhetsanalyse, telefonsamtaler samt ulike liturgier/program for markeringer. Det vises eksempel på skriftlig materiell til utdeling til de rammede, f.eks. om normale reaksjoner på kriser (norsk og engelsk). Boken beskriver også betydningen av kunnskap om redning, ivaretakelse og kommunikasjon når det oppstår akutte kriser. Menneskets behov for å ha kontroll, å bli sett og bekreftet og å se sammenhenger vektlegges som sentralt i den psykososiale oppfølgingen. Personlig synes jeg ikke uttrykket «tre psykologiske motorer» passer så godt.
Det fenomenet at personlige forhold påvirker både opplevelsen av å bli rammet av en krise og den hjelpen man yter andre i krise, er godt forklart. «Støttearbeid handler om å orke, og tørre, å være sammen med mennesker som har det vondt, mens de har det vondt.» Det var lærerikt å lese beskrivelsen av en rekke ulike offentlige og private aktører som kan være involvert i krisearbeid både i Norge og i utlandet. Forventningene om hjelp i utlandet ble mer tydelig etter flodbølgekatastrofen 2. juledag 2004, noe som førte til endring av sentrale nasjonale retningslinjer og lovverk. Et godt planverk er en sentral forutsetning for at mennesker rammet av kriser og ulykker blir møtt med omsorg og ivaretakelse. Forfatteren fremhever betydningen av planlegging av øvelser. Samarbeid og informasjonsarbeid kan være sårbare ledd. Hva psykososial kriseledelse må ha oppmerksomheten rettet mot, bruk av sosiale medier i informasjonsarbeidet og innholdet i den psykososiale oppfølgingen er godt forklart. Det vises til erfaringer med planlegging av kollektive markeringer, minnemarkeringer, ulike ritualer og samarbeid med personer fra ulike kulturer.
De ulike begrepene kunne vært samlet på ett sted. Temaet selvmord er noe overflatisk beskrevet, og diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er litt upresist forklart. Likevel: Dette er en gjennomarbeidet og god bok, preget av Sjømannskirkens erfaringer med omsorg for personer rammet av krise!
